Når volden får et dødelig utfall, eller på andre måter kommer frem i lyset, stilles ofte spørsmål om hvorfor ingen grep inn. Kunne noen ha avverget?
Ifølge straffelovens § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold (avvergingsplikten) er enhver forpliktet til «å søke avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått.» Plikten til å varsle politiet, andre myndigheter eller på annen måte forsøke å avverge, gjelder altså når man kan hindre en fremtidig alvorlig straffbar handling eller ulykke. Den generelle avvergingsplikten gjelder også fagpersoner, og går foran lovbestemt taushetsplikt.
En undersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Kunnskap om og holdninger til vold i befolkningen, som ble lansert i november 2018 viser at
- 74 prosent av befolkningen ikke har hørt om avvergingsplikten
- 19 prosent har hørt om plikten, men er usikker på hva den innebærer
- kun 7 prosent kjenner til innholdet i avvergingsplikten
- kun 1 av 10 ansatte i helsevesenet eller skole, barnehage, SFO eller fritidsklubb kjenner til avvergingsplikten og vet hva den innebærer.
Å være klar over at vi alle har en avvergingsplikt, kan bidra til at volden synliggjøres og stoppes før det er for sent.
Les mer om generell avvergingsplikt etter straffeloven § 196 på dinutvei.no.