«Jeg har vært utsatt for psykisk vold av tidligere samboer og jeg sliter veldig med å få hjelp. Føler at leger, DPS, krisesenter, sakkyndige, barnevern, dommere og familievernkontor ikke tar psykisk vold mot menn seriøst.»
Sitatet kommer fra en mann som har kontaktet dinutvei.no – Nasjonal veiviser ved vold og overgrep. Vi har oversikt over alle hjelpetilbudene ved vold og overgrep i Norge. De aller fleste tilbudene er ikke rettet mot et bestemt kjønn. Du skal få hjelp uavhengig av kjønnsidentitet.
Derfor er det bekymringsfullt å høre fra menn som opplever at det ikke finnes et tilbud for dem når de opplever vold. Det er viktig å lytte til det de forteller.
Ingen bør oppleve at kjønn er avgjørende for hva slags hjelp de får, eller i hvilken grad de blir trodd.
Hvorfor får ikke menn hjelp?
Vi vet at menn i mindre grad søker hjelp enn kvinner når de opplever vold i nære relasjoner. Hvorfor er det slik? Det vet vi ikke, men kan tenke oss flere grunner.
Er det holdninger i hjelpeapparatet som gjør at disse mennene ikke blir møtt og sett?
Er det holdninger og forestillinger hos mennene selv, og i samfunnet ellers, som stopper dem fra å søke hjelp?
Er det hjelpetilbudenes utforming som ikke tar hensyn til at voldsutsatte menn møter på andre utfordringer enn voldsutsatte kvinner?
Eller presenteres hjelpetilbudene på en slik måte at de ikke oppleves å være for menn?
Det er mange synspunkter på spørsmålene over, og debatten kan noen ganger gå ganske hardt for seg. Men det er få gode, kunnskapsbaserte svar. Dette må vi snakke mer om, for å kunne tilby menn det de har behov for når de opplever vold.
Må vi som hjelpere ta selvkritikk?
«Hvorfor finnes det ikke et eneste tilbud for menn som opplever vold?» spør en annen mann oss.
Vi har stor tro på at hjelpetjenestene for volds- og overgrepsutsatte søker å møte mennesker med utgangspunkt i de utfordringene de måtte ha, der og da. Men vi kan alle bli flinkere til å gjøre oss relevante for menn som målgruppe. Når et hjelpetiltak markedsføres med bilder av rosa puter og duftlys, så tror vi ikke det er altfor fordomsfullt av oss å anta at målgruppa ikke synes å være menn.
Vi har derfor forståelse for at noen menn kan føle seg ekskludert fra enkelte hjelpetilbud. Hvis vi i hjelpeapparatet ikke klarer å invitere dem, så er det ikke sikkert at de kommer.
Vi vet også at det i noen tilbud ikke legges godt nok til rette for å hjelpe menn som utsettes for vold, og da spesielt menn med barn.
Alle kommuner i Norge er lovpålagt å ha et krisesentertilbud, også til menn. Noen ganger lurer vi på om andre deler av hjelpeapparatet er klar over dette, og at de kan henvise menn til krisesentrene for hjelp. Dette gjelder også når de ikke er i akutt fare og trenger beskyttelse.
Menn er jo sterkere?
Menn er ofte sterkere enn kvinner. Mange synes derfor det er vanskelig å se for seg en kvinne som banker en mann. Andre synes det er komisk. Hvordan kan en kvinnes fysiske vold mot en mann være et problem, når mannen er fysisk sterkere?
Det er heller ikke alltid slik at en mann er fysisk sterkere enn partneren. Og selv om han er det, er det ikke alltid han vil eller tør ta igjen. Mange menn har lært at de ikke skal slå kvinner, uansett.
Kvinnelige voldsutøvere kan slå med gjenstander eller overrumple mannen i uventede situasjoner. Da er det til liten hjelp at han er sterkere.
Ikke bare partnervold
Menn utsettes for vold og overgrep fra kvinnelig partner, men også fra andre menn. Det kan være partner av samme kjønn, men også fedre som utsettes for vold av voksne barn.
Andre menn kan oppleve æresrelatert vold. Æresrelatert vold er overgrep mot noen som familien opplever har vanæret dem, eller som de frykter skal vanære dem. Denne volden kan være svært alvorlig.
Også psykisk vold
Vel så viktig som den fysiske volden folk blir utsatt for, er den psykiske volden, kontroll og trakassering. En mann skriver til oss:
«Hva kan du gjøre hvis kona di trakasserer deg daglig og alltid snakker stygt om meg foran andre? Føler meg flau og skamfull over meg selv. Mistet kontakten med familie og venner av redsel for at partneren skal bli sjalu og sint om jeg treffer dem.»
Denne volden er ikke like synlig, kanskje spesielt når det er menn som utsettes. Vi kan glemme hvor alvorlig psykisk vold kan være.
Ikke bare forskjeller
De som forteller historiene sine til oss på dinutvei.no står i ulike livssituasjoner, har ulik alder og er ulike kjønn. Til tross for dette, ser vi flere likheter enn forskjeller i det de beskriver. Å bli kjeftet på, snakket nedlatende til, slått, eller presset til sex av partneren er noe alle kan oppleve.
Det er nedbrytende om en partner er kontrollerende, eller bruker makt på annen måte. Det er en stor belastning uansett om den som opplever det er mann eller kvinne.
Det er mange fellestrekk i måten vi reagerer på vold og overgrep. Derfor tror vi mange vil finne nyttig hjelp, også hos instanser som ikke er målrettet mot ett bestemt kjønn. Men det er avhengig av at vi i hjelpetiltakene ser menns utfordringer.
Utfordring til alle som skal hjelpe voldsutsatte menn
Dinutvei.no forsøker å spre kunnskap om vold som er like nyttig for alle, uavhengig av mottakerens kjønn, etnisitet, legning, eller andre forhold.
Vi forsøker å være bevisst de tingene som gjør at noen grupper mennesker ikke føler seg velkomne, eller at vi ikke er til for dem. Vi blir stadig minnet på når vi ikke får det til. Så prøver vi igjen.
I anledning mannsdagen 19. november utfordrer vi alle til å tenke gjennom hvordan vi snakker om vold og overgrep mot menn. Og vi utfordrer alle hjelpetiltak, inkludert oss selv, til å tenke gjennom hvordan vi kan møte voldsutsatte menn på en bedre måte.
Vi markerer mannsdagen på kulturhuset i Oslo, 19. november kl. 1300. Velkommen!
Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei.