Dinutvei.no Logo Nasjonal veiviser
ved vold og overgrep

Hva er psykisk vold?

Psykisk vold kan oppleves tåkete og vanskelig å få tak på.

Psykisk vold kan ta mange former og kan være vanskelig å sette ord på. Kontroll, manipulasjon og stadig kritikk er noen vanlige kjennetegn.

Hvordan kan vi definere psykisk vold?

Psykisk vold er når noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre. Den som utsettes for psykisk vold føler ofte på skyld, skam, frykt, utrygghet, tristhet og mindreverd.

Psykisk vold etterlater ikke fysiske spor slik fysisk vold kan gjøre. Derfor kan den være vanskelig å kjenne igjen og sette ord på. Volden kan være rettet mot nåværende eller tidligere partner, barn, foreldre, søsken eller andre nærstående.

All vold kan gi mange og alvorlige ettervirkninger, også psykisk vold. Mange som er utsatt for vold, trekker særlig frem psykisk vold som vanskelig.

Les om konsekvenser av psykisk vold.

Tegn på psykisk vold

Psykisk vold kan ta mange former. Den er også et element i andre typer vold. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg fysisk vold uten innslag av psykisk vold.

Her kommer en liste med kjennetegn eller såkalte symptomer på psykisk vold. Listen er ikke fullstendig. Psykisk vold kan også arte seg på andre måter. Volden kjennetegnes ved at den foregår over tid og gjentas:

  • Du føler deg tvunget til å gjøre noe mot din vilje.
  • Du føler deg tvunget til å tenke mer på hvordan den andre vil reagere enn på deg selv.
  • Du føler deg manipulert.
  • Du føler deg presset til å ta ansvar for det som går galt, unnskylder den andre og bortforklarer og bagatelliserer vanskelige hendelser.
  • Du beskyldes for å vise mer interesse for andre eller for å være utro.
  • Den andre er likegyldig til, avviser, overser eller ekskluderer deg.
  • Den andre ydmyker, latterliggjør, kritiserer og nedvurderer deg jevnlig. De kan for eksempel si «du er ikke verdt noe» eller «du er så stygg og feit at ingen kan være glad i deg».
  • Den andre kritiserer og nedvurderer jevnlig vennene dine eller familien din.
  • Den andre prøver å isolere deg fra venner og familie.
  • Du blir fysisk sperret inne eller isolert.
  • Den andre truer deg og får deg til å føle deg redd, ved å si ting som «jeg skal drepe deg» eller «hvis du gjør det der, så…» med mer.
  • Den andre kontrollerer deg.

Former for kontroll

Kontroll og overvåking kan være knyttet til for eksempel:

  • hva du gjør.
  • hvem du er sammen eller har kontakt med.
  • hvordan du bruker sosiale medier, mobil og internett.
  • hvordan du kler og oppfører deg.

Gaslighting

Gaslighting er en snikende form for manipulasjon og psykologisk kontroll ved at den andre gradvis får deg til å tvile på eller bryter ned din egen dømmekraft eller virkelighetsoppfatning.

Gaslighting foregår ved at den andre parten bevisst og systematisk mater deg med feilaktig informasjon og på den måten påvirker hvordan du oppfatter deg selv, omgivelsene og det som skjer.

Diskré former for gaslighting utspiller seg gjerne i hverdagslige situasjoner, og kan derfor være vanskelig å fange opp. Et eksempel er en partner som gjemmer eiendelene dine og lar deg tro at du har mistet eller forlagt dem.

Andre eksempler på gaslighting er hvis en partner benekter å ha sagt eller gjort noe som faktisk har skjedd og får deg til å tro at du innbiller deg ting eller er gal. Dette siste kan noen ganger være et element i et alvorlig fysisk voldsbilde. Eksempel er hvis den andre tar kvelertak på deg, etterpå benekter det, og i tillegg prøver å overbevise deg om at det aldri har skjedd.

Gaslighting kan også foregå ved at den andre parten pålegger deg skylden for egne handlinger, for eksempel ved å si «det er din feil at jeg blir så sint og slår».

Ofre for gaslighting kan ende opp med å tvile både på egen hukommelse, virkelighetsoppfatning og sin egen fornuft.

Hvor går grensen for psykisk vold?

Det er vanskelig å sette en klar grense for hva som er psykisk vold. Det kan være glidende overganger mellom det som skjer i en sunn relasjon og det som skjer i en usunn og voldelig relasjon.

Ofte foregår den psykiske volden når ingen andre er til stede, for eksempel i hjemmet eller i bilen. Eller volden kan være så utspekulert at andre tilstedeværende ikke oppfatter det som skjer. Den som utsettes for vold blir derfor ofte stående veldig alene og må stole på egne følelser og vurderinger.

En utfordring kan også være at handlinger kan oppleves som truende, krenkende eller kontrollerende uten at den som utførte handlingen har en bevisst intensjon om det.

Psykisk vold kan starte i det små

Psykisk vold kjennetegnes ved at handlingene pågår over tid – det er snakk om gjentatte handlinger. Ofte starter det med enkelthendelser som er lette å bortforklare eller bagatellisere. Deretter blir den psykiske volden vanligere og skjer oftere.

Det beste rådet vi kan gi er at du må snakke med noen hvis du har en magefølelse på at ikke alt er som det skal. Snakk med noen du har tillit til, og som du vet vil tåle og forstå det du har å fortelle. Det kan være en god venn, et familiemedlem eller en fagperson.

Les om hvor du kan begynne når du trenger hjelp.

Er du pårørende og ønsker å hjelpe?

Hva er omfanget av psykisk vold?

Det mangler gode data på omfanget av psykisk vold mot voksne og eldre i nære relasjoner i Norge.

Best kartlagt er kontrollerende atferd i parforhold som bare er én av mange former for psykisk vold. En norsk undersøkelse viste at to tredjedeler av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner, også var utsatt for kontrollerende atferd fra partner.

Les om vold i parforhold.

En av de største risikofaktorene for å bli utsatt for vold er å ha blitt utsatt for vold tidligere. For eksempel har de som har opplevd én type vold, ofte også opplevd andre typer vold.

Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei.no.

Kilder

Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv; NKVTS rapport 1/2014
Violence against children, later victimisation, and mental health: a cross-sectional study of the general Norwegian population; Thoresen et. al. 2015