Spørsmålet om erstatning fremmes vanligvis i tilknytning til straffesaken mot den som har brukt vold eller forgrepet seg. Bistandsadvokaten har ansvaret for å fremme krav om erstatning dersom du ønsker det.
Et annet alternativ er å ta ut stevning og kreve erstatning i et sivilt søksmål.
Du kan ha rett på erstatning også når politiet har henlagt saken, men saken må være anmeldt.
Ulike former for erstatning
Du kan kreve ulike typer erstatning:
- Oppreisningserstatning er ment å kompensere for den «tort og svie» som krenkelsen har påført deg – en form for «plaster på såret». I voldtektssaker har Høyesterett fastsatt en standard for størrelsen på erstatningssummen.
- Mènerstatning gis når det foreligger en skade av medisinsk art. Skaden må være varig og betydelig. At skaden må være varig, betyr ikke at den må vare livet ut, men at den må være langvarig. Mènerstatning omtales ofte som en erstatning for tapt livsutfoldelse, og fastsettes på bakgrunn av skadens størrelse (din medisinske invaliditet). Graden av medisinsk invaliditet fastsettes av en sakkyndig.
- Økonomisk erstatning kan gis for merutgifter (for eksempel utgifter til behandling) og erstatning for tapt inntekt. Det må være en årsakssammenheng mellom tapet og den straffbare handlingen.
Det er høye krav til bevis for å dømme en tiltalt i en staffesak – det heter at «forholdet må anses bevist ut over enhver rimelig tvil». Kravet for å tilkjenne erstatning til noen som er rammet av vold eller overgrep er lavere – det heter at «det må være klart sannsynliggjort at den straffbare handling har funnet sted».
I praksis betyr det at du som fornærmet (altså du som er rammet av vold eller overgrep) kan bli tilkjent erstatning selv om tiltalte blir frifunnet ved dom i straffesaken eller hvis saken er henlagt av politiet på grunn av bevisets stilling.
Hva skjer etter at retten har idømt erstatning i en straffesak?
Lovens utgangspunkt er at den som voldte skaden er økonomisk ansvarlig for følgene av sine handlinger. Det kan likevel være vanskelig å kreve erstatning fra for eksempel tidligere partner, foreldre, søsken eller egne barn. Kanskje har den dømte ikke engang midler til å betale erstatning.
Dersom den domfelte ikke betaler deg erstatning, kan du søke om å få beløpet dekket fra Kontoret for voldsoffererstatning. Utbetalingen fra Kontoret for voldsoffererstatning skal da tilsvare erstatningen du ble tilkjent i retten.
Les mer om voldserstatning og Kontoret for voldsoffererstatning.
Det er viktig å være oppmerksom på at Stortinget har vedtatt ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven). Loven trådte i kraft den 01.01.2023.
Etter den nye loven må alle erstatningskrav som er «modne» når straffesaken behandles fremmes for å få kravet dekket av Kontoret for voldsoffererstatning. At et krav eventuelt ikke er «modent» betyr at den skaden du har lidt ikke er klarlagt når saken går for retten. Dette kan f.eks. være erstatning for økonomiske tap du har hatt etter rettssaken. Bistandsadvokaten må derfor vurdere nøye hvilke krav som er «modne» når erstatningskrav fremmes i forbindelse med hovedforhandling.
Dersom det er klart at kravet ikke kunne vært fremmet og behandlet i straffesaken fordi kravet ikke var «modent», kan du søke Kontoret for voldsoffererstatning om tilleggserstatning på et seinere tidspunkt.
Krav om erstatning når det ikke har vært rettssak
Dersom saken er anmeldt og straffesaken er avsluttet uten domstolsbehandling, slik at du ikke er tilkjent erstatning ved dom (for eksempel hvis saken er henlagt), kan du søke om erstatning hos Kontoret for voldsoffererstatning.
Les mer om voldserstatning og Kontoret for voldsoffererstatning.
Artikkelen er skrevet av dinutvei.no i samarbeid med advokatfirmaet Salomon-Johansen AS