Fra og med 2023 er det kun de straffbare forholdene som er opplistet i voldserstatningsloven som kan gi rett til erstatning. Loven nevner blant annet ulike seksuelle overgrep, mishandling i nære relasjoner, tvang, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, grov frihetsberøvelse, menneskehandel, kroppsskade, grov kroppskrenkelse og grove trusler. Mishandling i nære relasjoner omfatter barn som har vært vitne til vold. Drap eller uaktsom forvoldelse av noens død kan gi rett til erstatning for de etterlatte.
Det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en slik handling som nevnes i voldserstatningsloven. Loven gjelder også forsøk på slike handlinger.
Simpel kroppskrenkelse, simple trusler, simpel frihetsberøvelse og personforfølgelse er blant de straffbare handlingene som ikke lenger er omfattet av ordningen.
Forholdet må være anmeldt
Ønsker du å søke om voldserstatning fra staten, må forholdet først anmeldes til politiet. Det er politiets klassifisering av det straffbare forholdet som er avgjørende for om forholdet omfattes av voldserstatningsordningen.
Det stilles likevel lavere krav til bevis i en erstatningssak enn i en straffesak. Kontoret for voldsoffererstatning foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Du kan derfor bli tilkjent voldserstatning selv om politiet har henlagt saken. Dette gjelder derimot ikke dersom skadevolder (gjerningspersonen) er frifunnet for erstatningskravet i retten.
Informasjon om søknadsprosessen
Søknadsfrist
Fristen for å søke om voldserstatning er ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet eller rettsforlik er rettskraftig. Fristen er seks måneder fra rettskraftig avgjørelse hvis du søker om utbetaling etter å ha fått tilkjent erstatning i domstolen.
Parter i saken
Hvis du søker om voldserstatning uten at erstatningen er tilkjent ved dom, er skadevolder part i saken. Dette innebærer at vedkommende i utgangspunktet har rett til å se dokumentene i saken. Hvis du har fått erstatningen tilkjent ved en rettskraftig dom, og ber om at staten utbetaler deg beløpet og overtar inndrivelsen, er skadevolderen ikke part i voldserstatningssaken.
Hvordan søke om voldsoffererstatning
Det er gratis å søke. Du fyller ut et eget skjema som sendes til Kontoret for voldsoffererstatning.
Informasjon om søknadsprosessen og søknadsskjema finner du på kontorets nettsider.
Hjelp til å søke om voldserstatning
Loven legger opp til at du må søke på egenhånd. Kontoret for voldsoffererstatning har informasjons- og veiledningsplikt.
Du kan få gratis veiledning/rådgivning om søknadsprosessen hos:
- Kontoret for voldsoffererstatning, telefon 78 98 95 00.
- Støttesenter for kriminalitetsutsatte
- Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), telefon 22 84 29 50
Tidligere var det adgang til å få fri rettshjelp i forbindelse med søknad om voldserstatning. Arbeid med søknad om voldserstatning var også omfattet av bistandsadvokatoppdraget dersom man hadde fått oppnevnt bistandsadvokat i saken av retten. Disse rettighetene ble fjernet da den nye loven om voldserstatning trådte i kraft 01.01.2023.
Hvis saken din er omfattende eller reiser komplekse spørsmål, kan du unntaksvis få dekket noe bistand fra en advokat i søknadsprosessen. Spørsmålet om dekning av advokatutgifter blir avgjort av Kontoret for voldsoffererstatning etter at søknaden er behandlet, og kravet om dekning av advokatens arbeid må sendes inn før vedtak fattes i saken.
Siden det er usikkert om advokatens arbeid vil bli dekket av voldsofferkontoret, er det vanlig praksis blant advokater å kreve forskudd av søker. Dette benyttes til å betale utgiftene dersom Kontoret for voldsoffererstatning ikke dekker dem.
Kontaktopplysninger
Se informasjon på hjemmesiden til Kontoret for voldsoffererstatning.
Kontoret svarer på spørsmål på tlf 78 98 95 00.
E-post: post@voldsoffererstatning.no
Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei i samarbeid med Advokatfirmaet Salomon Johansen.