Alt dette er helt vanlige reaksjoner etter å ha blitt utsatt for vold, voldtekt eller andre seksuelle overgrep, uavhengig av om det er enkelthendelser eller gjentatte episoder med vold.
Ingen riktige eller gale reaksjoner
Selv om noen reaksjoner går igjen oftere hos mennesker som har blitt utsatt for vold, er det ingen fasit på hvordan akkurat du reagerer. Det finnes ikke riktige eller gale reaksjoner, og både type reaksjon og intensitet på reaksjonene varierer fra person til person.
Relasjonen du har til den som utøver volden vil også påvirke reaksjonene dine. Er det en du står nær og har tillit til, oppstår gjerne sterkere reaksjoner og mer kompliserte følelser enn om det er en du ikke kjenner.
Det finnes ikke riktige eller gale reaksjoner, og både type reaksjon og intensitet på reaksjonene varierer fra person til person.
Den første fasen etter en voldsepisode er gjerne preget av sjokk og følelse av uvirkelighet. Ved seksuelle overgrep er det også vanlig å ville dusje og skifte klær. For noen går det lang tid før reaksjonene kommer, andre reagerer sterkt umiddelbart.
Reaksjonene er ofte uavhengig av type vold
Det er heller ingen fasit på hvilken type vold som gir hvilke reaksjoner. I mange tilfeller er flere typer vold også del av et større bilde. Lever du med en partner som er voldelig, er det ikke uvanlig at du utsettes for både fysisk, psykisk, materiell og/eller seksuell vold. Vi vet likevel at voldtekt eller andre seksuelle overgrep oftere fører med seg problemer med intimitet og nærhet, enn om seksuell vold ikke er en del av bildet.
Hva er seksuelle overgrep og seksuell vold?
Ulike former for vold
Noen vanlige etterreaksjoner som oppleves av mange, enten hver for seg eller i kombinasjon, er:
- angst og frykt
- skam
- gjenopplevelser av det som skjedde
- søvnforstyrrelser
- selvbebreidelser og skyldfølelse
- konsentrasjons- og hukommelsesvansker
- økt irritasjon og sinne
- kroppslige plager
- problemer i samspillet med omgivelsene
- vansker med nærhet og seksualitet
- tristhet
- økt behov for kontroll
- nummenhet
- mistro
- bagatellisering av hendelsen og å føle tvil om hva som egentlig skjedde
- utagering
- isolasjon
- ensomhet, følelse av å være helt alene
Oppsøk hjelp hvis reaksjonene ikke går over
Noen ganger går ikke reaksjonene over, selv etter lang tid, og for noen kan de gå over i kliniske diagnoser som depresjon, angst, spiseforstyrrelse, post-traumatisk stresslidelse (PTSD) eller rusavhengighet.
Se animasjons filmen «Hva er PTSD» på nkvts.no.
Hvis plagene dine vedvarer er det viktig at du snakker med noen, eller oppsøker profesjonell hjelp for å bearbeide det som har skjedd. Ta kontakt med fastlege eller helsesøster, ditt nærmeste overgrepsmottak eller krisesenter, eller DIXI Ressurssenter mot voldtekt. Fastlegen kan henvise deg til psykolog hvis du har behov for det.
Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei.