Alder: 24
Kjønn: kvinne
Spørsmål
Hei. For 4-5 uker siden opplevde jeg to overgrep av samme person etter hverandre. Jeg husker ikke så mye av tiden umiddelbart etterpå, men i løpet av den påfølgende uken fikk jeg etter hvert smerter (antakeligvis av en skade) og ble i dårlig form fordi jeg ikke greide å bevege meg, spise, sove, og var sliten av smerter. Jeg måtte derfor oppsøke legehjelp.
Jeg ventet over helgen for å gå til en privat, erfaren gynekolog. Den undersøkelsen i seg selv, før, under og etter, var intenst ubehagelig, men jeg følte meg også veldig trygg. Det var litt som at jeg «våknet» opp imens og samtidig at det som hadde skjedd uken før, ble veldig «ekte». Siden jeg ble dårlig/fikk vondt ble på mange måter det psykiske ubehaget avledet av det fysiske. Jeg ble derfor litt oppholdt. Når jeg ble fysisk frisk igjen begynte jeg å tenke på om den sykdomsperioden gjorde at jeg ble litt distrahert fra selve opplevelsene. Jeg fikk ikke så mye tid til å tenke på dette fordi jeg sto med begge beina i en eksamensperiode.
Nå er jeg ferdig med eksamen og har i praksis juleferie og nå som jeg har fri så tror jeg den bekymringen var riktig. Det er likevel ikke sånn at jeg tenker at det trenger å være så farlig. Det kan jo også være at det bare er «naturlig» og vil gå over av seg selv. Det jeg har vært bekymret for er ikke at det skal bli ubehagelig, men at jeg skal bli (psykisk) syk. Fordi jeg syns det å f.eks. å få ptsd virker helt grusomt og har sett hvordan sånne ting kan gjøre livet til folk miserabelt.
Så, nå sitter jeg mest og tenker på om jeg må slite etterpå? Hva kan jeg gjøre selv for å få minst mulig «skader»? Og hvis jeg trenger hjelp, hvordan vet jeg i så fall hvordan jeg trenger det og til hvilken tid? Jeg tror jeg vet hvordan jeg skulle oppsøkt hjelp, siden jeg er student og har tilgang til psykolog via studentsamskipnaden og har en ok fastlege — hvis jeg *må*. Videre lurer jeg på om lege eller psykolog må si ifra til noen om det som har skjedd?
Til info er jeg trygg nå og har ikke kontakt med denne personen. Jeg har ikke hatt ønske om å anmelde. Jeg har skrevet denne meldingen så mange ganger, også ble det litt tanketekst likevel. Har vært litt usikker på hvor mye jeg skal ta med, og kan ikke garantere at alt er 100% forholdsmessig fremstilt.
Svar
Hei, og takk for at du tar kontakt.
Det er ikke slik at man må slite eller bli psykisk syk etter overgrep. Det kan være verdt å merke seg at de færreste som utsettes for overgrep, utvikler PTSD. Det er imidlertid mange måter å reagere på, noe du kan lese mer om i Reaksjoner etter vold, voldtekt og overgrep. Å kjenne på ulike følelser og tanker i etterkant er ikke uvanlig. Eventuelle reaksjoner og tanker en får i etterkant, er noe mange finner det nyttig å snakke med en fagperson om.
Det er ikke helt klart for oss hvorvidt du fikk smerter som en følge av overgrepene. Uansett er smertene, at du ikke husker så mye av tiden umiddelbart etterpå og bekymringen du har for om overgrepene kan gjøre deg psykisk syk, noe vi vil anbefale deg å ta opp med en fagperson. Å snakke med en fagperson trenger ikke å innebære behandling, det kan også være samtaler for å få råd og/eller hjelp til å sortere tanker og følelser.
DIXI ressurssenter mot voldtekt, eller en helsestasjon for ungdom, kan være steder du finner slike fagpersoner.
Du kan også snakke med fastlegen din som kan henvise til annen hjelp hvis det skulle være behov for det. Fastlegen, en psykolog eller annet helsepersonell har alle taushetsplikt. De har ingen plikt til å melde fra om lovbrudd som har skjedd, med mindre de vet eller tror mest sannsynlig at et lovbrudd vil skje eller gjenta vil seg. Slik du beskriver situasjonen, virker det heldigvis ikke aktuelt.
Ønsker deg alt godt
Vennlig hilsen oss i dinutvei.no