Forlat siden Nasjonal veiviser
ved vold og overgrep

Opplysningsplikt til barneverntjenesten - "meldeplikt"

Er du bekymret for at et barn eller en ungdom opplever vold eller overgrep eller har opplevd det og ikke får den hjelpen han eller hun trenger? Som fagperson har du plikt til å melde fra om din bekymring.

Ifølge barnevernloven § 6-4 har alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, plikt til å gi opplysninger til barnevernet blant annet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11 og 4-12.

     > Hvem er offentlig ansatt - Bufdir forklarer

Flere av særlovene knyttet til bestemte yrker, virksomheter eller tjenester har bestemmelser som refererer til innholdet i barnevernloven § 6-4. Eksempler er opplæringslova § 15-3, barnehageloven § 22, helsepersonelloven § 33, sosialtjenesteloven § 45, familievernkontorloven § 10 og krisesenterlova § 6.

Opplysningsplikten er todelt og går foran tauhetsplikten:

  1. Du skal på eget initiativ og uoppfordret ("eget tiltak") informere barneverntjenesten når du er bekymret. Varsling skal skje umiddelbart. Dette omtales ofte som "meldeplikt".
  2. Du plikter å gi opplysninger når barneverntjenesten ber om det.

Lovens formulering "grunn til å tro" betyr at det ikke kreves sikker viten eller "bevis", imidlertid bør du ha holdepunkter for bekymringen - du må ha mer enn en vag mistanke. I alle tilfeller hvor det er utført undersøkelser, utredning eller etterforskning på grunn av mistanke om vold eller overgrep, og hvor det ikke er kommet til en konklusjon om at det ikke er holdepunkter for dette, anbefaler dinutvei.no at du sender bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Du skal på eget initiativ og uoppfordret informere barneverntjenesten når du er bekymret.

Opplysningsplikten til barneverntjenesten er individuell. Er du bekymret, er du pålagt å varsle. Du fritas ikke for plikten ved at andre, for eksempel en samarbeidende part eller en overordnet, også kjenner opplysningene. Det kan likevel være fornuftig å drøfte med noen som har erfaring med den aktuelle problemstillingen før bekymringsmelding sendes. Hvis du er usikker på meldingsgrunnlaget, er én mulighet også å anonymisere saken og drøfte den med barneverntjenesten før du bestemmer deg. En del arbeidsplasser har gjennomarbeidede og klare rutiner for hvordan man skal melde - sjekk om det foreligger egne rutiner på din arbeidsplass.

     > Hvordan melder du fra til barnevernet og hva skjer - Bufdir

Å gi opplysninger til barneverntjenesten, vil ikke alltid gi barnet tilstrekkelig og rask nok beskyttelse. Du må da vurdere hvorvidt du kan ha avvergeplikt og dermed plikt til å varsle politiet (jf strl § 196). Helsepersonell har plikt til å varsle politiet også etter helsepersonelloven § 31.

Du fritas ikke for plikten ved at andre, for eksempel en samarbeidende part eller en overordnet, også kjenner opplysningene.

Når volden eller overgrepene skjer utenfor den nærmeste familien

I de tilfellene vold og/eller overgrep er begått av personer utenfor den nærmeste familien, og barnet lever i en ivaretakende og støttende familie, utløses ikke nødvendigvis opplysningsplikten. Det kan likevel være fornuftig at du informerer barneverntjenesten, dels for å koordinere hjelp til barnet og familien og dels for at barneverntjenesten skal få informasjon om personer som mistenkes for overgrep. Du bør da, som hovedregel, avklare meldingen med foreldrene og eventuelt ungdommen. 

Du trenger ikke å informere omsorgspersonen(e) om at du sender melding

Det er lovhjemmel for ikke å informere omsorgspersonen(e) om at du sender melding til barneverntjenesten. Dette er særlig aktuelt når du ikke kan utelukke at omsorgspersonen(e) kan være involvert i volden eller overgrepene.

Å holde tilbake informasjon om at du sender bekymringsmelding er viktig for å forebygge at barnet utsettes for represalier eller på annen måte settes i en farefull situasjon. Det vil også kunne forhindre at barneverntjenestens undersøkelser og eventuell politietterforskning spoleres ved at barnet tvinges til ikke å fortelle eller ved at spor ødelegges eller fjernes.

Det er lovhjemmel for ikke å informere omsorgspersonen(e) om at du sender melding til barneverntjenesten.

Du bør i hvert enkelt tilfelle gjøre en konkret vurdering med tanke på om du skal gå gjennom detaljer i bekymringsmeldingen med omsorgspersonen(e) før du sender meldingen. Avtal gjerne med barneverntjenesten når, hvordan og av hvem foreldrene skal informeres slik at muligheten for videre undersøkelser ikke forspilles.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten - "meldeplikt" https://dinutvei.no/fagpersoner/420-opplysningsplikt-til-barneverntjenesten-meldeplikt

Vi vil gjerne ha din tilbakemelding

Vil du gi en kommentar setter vi pris på det