Forlat siden Nasjonal veiviser
ved vold og overgrep

Generell avvergingsplikt etter straffeloven § 196

Som fagperson vil du av og til møte vold- og overgrepsutsatte som er i akutte, farefylte situasjoner. Du må da vurdere hvorvidt du kan ha avvergingsplikt.

Ifølge straffelovens generelle bestemmelse om avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått». Den generelle avvergingsplikten omfatter også deg som fagperson. 

Avvergingsplikten gjelder de straffbare handlingene (i alt 45 straffebud) som vises til i § 196 i straffeloven (strl). Voldtekt og seksuell omgang ved misbruk av overmaktsforhold og lignende (strl § 291, strl § 295 og strl § 299), incest (strl § 312), seksuell omgang mellom andre nærstående (strl § 314), grov kroppsskade og alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner (strl § 274, strl § 282 og  strl § 283) og drap (strl § 275), er eksempler på slike handlinger. Hensynet til å verne om liv og helse vil i disse tilfellene veie tyngre enn og går foran taushetsplikten du har som fagperson. 

Avverge kan skje ved å varsle politiet. Å avverge «på annen måte» kan for eksempel være å ta kontakt med barnevernet dersom det dreier seg om personer under 18 år. Det kan også være å hjelpe en trussel- og voldsutsatt i sikkerhet ved å sørge for at vedkommende kommer seg til et krisesenter. Å vurdere alternativer til anmeldelse er særlig aktuelt når du har grunn til å tro at det å ta kontakt med politiet ikke vil medføre en tilstrekkelig rask reaksjon til å hindre handlingen.

Dersom handlingen allerede er begått, har du avvergeplikt bare når du regner det som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil gjentas eller hvis du ved å varsle, kan avverge en allerede inntrådt skade fra å forverre seg til en alvorlig skade. Det siste kan være aktuelt for eksempel ved behov for sikring av et skadested eller ved utrykning for å hjelpe en person som er blitt utsatt for vold, uten å vite om gjerningspersonen fortsatt utøver vold. 

Unnlater du å avverge kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når plikten ikke kan oppfylles uten å utsette deg selv, dine nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.

I en akutt situasjon anbefaler vi alltid å ringe 112. Du kan også kontakte politiet på tlf. 02800.

Avvergeplikten går foran taushetsplikten du har som fagperson.

Noen avveininger som bør gjøres før taushetsbelagte opplysninger utleveres til politi er:

  • Omfattes handlingen(e) av noen av straffebudene som er nevnt i strl § 196?
  • Hvor akutt og farlig er situasjonen?
  • Hvor sannsynlig er det at personen vil bli utsatt for vold i framtida (aktuelt hvis du frykter gjentakelse)?
  • Er eventuelle taushetsbelagte opplysninger nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget?

Hvis avverge er aktuelt for å beskytte en person med omsorgsansvar, må det vurderes hvorvidt vedkommende er i stand til å ta vare på egne barn eller andre sårbare i sin omsorg. Dersom det er holdepunkter for at barn er skadelidende skal barnevernet og eventuelt politi varsles, jf. opplysningsplikten til barnevernet.

I tillegg til den generelle avvergeplikten er det en egen straffebestemmelse om visse yrkesgruppers plikt til å avverge kjønnslemlestelse (strl § 284).

Generell avvergingsplikt etter straffeloven § 196 https://dinutvei.no/fagpersoner/418-generell-avvergeplikt-etter-straffeloven-196

Vi vil gjerne ha din tilbakemelding

Vil du gi en kommentar setter vi pris på det