Omfang og former for fortsettelsesvold
Å gå fra en voldelig partner er ingen garanti for et liv uten vold. Tvert om vil en del oppleve at volden fortsetter etter bruddet.
Vi har ikke tall for hvor mange som opplever fortsettelsesvold i Norge, men en svensk omfangstudie i 2022 fant at 37% av dem som hadde vært utsatt for partnervold rapporterte om fysisk vold eller seksuelle overgrep fra eks-partner etter samlivsbrudd. 14% av dem som hadde barn med utøver av volden, opplevde dette i forbindelse med barns samvær med voldsutøveren.
Det er grunn til å regne med at en betydelig andel som utsettes for vold i Norge også opplever fortsatt vold fra en eks-partner. For en del blir også møtet med hjelpeinstanser og rettsvesen en tilleggsbelastning. Det at volden fortsetter er kjent i den internasjonale forskningslitteraturen, og det er også kjent at voldsutøveren kan mobilisere hjelpeapparat og rettsvesen som ledd i fortsatt vold, kontroll og trusler.
Inntil ganske nylig har fortsettelsesvold fått lite oppmerksomhet i Norge. Begrepet fortsettelsesvold ble lansert av forsker Margunn Bjørnholt i 2024, og bygger på en analyse av kvalitative forskningsintervjuer med voldsutsatte mødre. Begrepet ble raskt tatt i bruk og anvendes i dag både i praksis, politikk og annen forskning.
Bjørnholt skiller mellom tre ulike former for fortsettelsesvold: Direkte fortsettelsesvold fra voldsutøver, systemfasilitert fortsettelsesvold, der voldsutøveren mobiliserer og bruker hjelpeapparat og rettsvesen, og systemisk fortsettelsesvold. I det siste tilfellet videreføres volden ved at hjelpeapparat eller rettsvesen påfører den utsatte ytterligere belastninger utfra deres egne systemlogikker, og uten at voldsutøveren er direkte involvert.
Direkte fortsettelsesvold
Den direkte fortsettelsesvolden er en fortsettelse av volden i parforholdet. Den kan både bestå i mer av det samme og nye voldsformer, der foreldresamarbeidet etter samlivsbrudd kan bli en ny arena for vold og gir voldsutøveren tilgang til et nytt repertoar.
Mødrene i Bjørnholts studie forteller om et bredt spekter av vold fra eks-parter etter samlivsbruddet, fra å bli angrepet og skadet, trusler, stalking -både fysisk og digitalt.. Flere fortalte også om å bli presset til sex i forbindelse med overlevering av barna, og at voldsutøveren kontrollerte, brukte og manipulerte barna. Frykt for barnas sikkerhet under samvær var en stor bekymring, og mødrene brukte mye tid og krefter på å hjelpe barna med å bearbeide reaksjoner etter samvær og på å søke hjelp til dem. Videre ble økonomi brukt til å ramme og kontrollere tidligere partner.
Den pågående volden, truslene og hverdagssabotasjen fra voldsutøver er viktig for å forstå de belastningene de voldsutsatte mødrene sto i, og et viktig bakteppe for møter med hjelpeapparat og rettsvesen. Når mange opplevde at volden ble videreført og forverret etter bruddet skyldes det ikke bare at voldsutøveren fortsatte, men også den manglende eller direkte skadelige responsen de opplevde i hjelpeapparat og rettsvesen.
Systemfasilitert fortsettelsesvold
Flere av mødrene i Bjørnholts studie hadde opplevd at voldsutøveren mobiliserte både offentlige instanser og private nettverk og bekjentskaper mot henne idet hun avslørte volden og brøt opp.
Et forløp i fortsettelsesvold kan se ut som følger: Idet en part går fra og eventuelt politianmelder den andre parten for vold, går det bekymringsmelding til barnevernet, og det igangsettes en undersøkelsessak. Andre kan oppleve at voldsutøveren mobiliserer skole, barnehage, nabolag og familie der han forteller at hun er psykisk syk og at han kjemper for å redde barna.
Flere av mødrene i Bjørnholts studie ble gjenstand for gjentatte saker i barnevern og/eller i retten om samvær eller omsorg. Den systemfasiliterte volden kan også handle om hjelpernes passivitet. En av mødrene forteller at hun ved flere tilfeller ble skjelt ut og truet i familievernets påsyn uten at noen grep inn. Flere ga uttrykk for at familievernet, gjennom å innta en nøytral rolle, godtar og «velsigner» volden.
Systemisk fortsettelsesvold
Ved systemisk fortsettelsesvold opplever flere at hjelpeapparat og rettsvesen viderefører volden og påfører dem ekstra belastninger.
Noe som går igjen er at volden «kodes om» og forstås og behandles som en «foreldrekonflikt» i hjelpeapparat og rettsvesen, slik også forskerne Bredal og Stefansen har funnet. Flere har opplevd å bli møtt med mistro, eller volden ble ikke gjort relevant når det skulle avtales samvær. Deres reaksjoner på volden, frykt for voldsutøver og bekymring for barna ble ikke tatt på alvor, men kunne bli brukt mot dem. Noen ble stemplet som mentalt ustabile, mistrodd eller beskyldt for å være lite samarbeidsvillige og for foreldrefiendtlighet eller samværssabotasje. Slike beskyldninger kunne føre til en omsnuing av problemet, fra hans vold, til at hun ble sett som problemet.
Mødrene opplevde også å bli stilt overfor uforenelige krav. En fikk vite fra barnevernet at hun ikke kunne holde barnet tilbake fra samvær, da det ville gå utover deres vurdering av henne som mor. Men om det skjedde noe med barnet under samvær ville hun være ansvarlig for å ha satt barnet i en farlig situasjon. I andre tilfelle var det uklarhet og koordineringsproblemer mellom ulike instanser og lovverk, som der den pågående foreldretvistsaken hindret henne i å få den beskyttelsen hun trengte.
Konsekvenser av fortsettelsesvolden
Fortsettelsesvolden har store konsekvenser. Den viderefører eller forverrer konsekvensene av volden som skjedde i parforholdet, påvirker helse, økonomi, og medborgerskap, og har store konsekvenser for foreldreskapet og for barna. Det å holdes fast i stadige kamper med voldsutøver gjennom fortsatt vold og kontroll, gjentatte rettssaker og meldinger til barnevern kan føre til at verken den utsatte parten eller barna får nødvendig helsehjelp. I ytterste konsekvens kan slik vold ende med partnerdrap.
Flere sier at det de opplevde etter at de gikk ut av forholdet var verre enn volden de opplevde i parforholdet. Og at det verste var at de som skulle hjelpe i stedet gjør vondt verre. Flere hadde mistet troen på hjelpeapparatet og rettsvesenet. Dette institusjonelle sviket fra dem som skulle hjelpe er i seg selv skadelig og forverrer konsekvensene av volden fra voldsutøver.
Artikkelen er basert på Bjørnholts forskning om mødre utsatt for vold, og begrepet «fortsettelsesvold» er knyttet til denne forskningen. Dinutvei.no har fått henvendelser også fra menn som er utsatt for vold fra tidligere partner og som forteller om lignende hendelsesforløp.
Artikkelen er skrevet av Margunn Bjørnholt, Professor Fakultet for sosialvitenskap, VID vitenskapelige høyskole og redigert av dinutvei.no.