Ifølge straffelovens bestemmelse om avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått».
Avvergingsplikten omfatter også fagpersoner som har taushetsplikt og den går foran taushetsplikten.
Hør podkast om avvergingsplikten
Avvergingsplikten i straffeloven
Avvergingsplikten gjelder de straffbare handlingene som vises til i § 196 i straffeloven (strl). Noen eksempler på slike handlinger er:
- Voldtekt og seksuell omgang ved misbruk av overmaktsforhold og lignende (strl § 291, strl § 295 og strl § 299)
- Incest (strl § 312)
- Seksuell omgang mellom andre nærstående (strl § 314)
- Grov kroppsskade og alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner (strl § 274, strl § 282 og strl § 283)
- Drap (strl § 275)
Er du fagperson og har taushetsplikt, vil hensynet til å verne om liv og helse i tilfellene ovenfor veie tyngre enn taushetsplikten.
På plikt.no kan du lese mer om avvergingsplikten og få konkrete råd
Hvordan avverge?
Avverging kan gjøres ved å varsle politiet. Å avverge «på annen måte» kan for eksempel være å ta kontakt med barnevernet dersom det dreier seg om personer under 18 år. Det kan også være å hjelpe en trussel- og voldsutsatt i sikkerhet ved å sørge for at vedkommende kommer seg til et krisesenter.
I en akutt situasjon anbefaler vi alltid å ringe 112. Du kan også kontakte politiet på tlf. 02800.
Å vurdere alternativer til anmeldelse er særlig aktuelt når du har grunn til å tro at det å ta kontakt med politiet ikke vil medføre en tilstrekkelig rask reaksjon til å hindre handlingen.
Se video som kort forklarer når du har avvergingsplikt. Artikkelen fortsetter under videoen.
Gjelder avvergingsplikten om det allerede har skjedd?
Plikten til å avverge peker framover i tid. Dersom handlingen allerede er begått, har du avvergingsplikt bare når du regner det som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil gjentas.
Du har også avvergingsplikt hvis du ved å varsle kan forhindre at en allerede inntrådt skade forverrer seg og blir en mer alvorlig skade. Det siste kan være aktuelt for eksempel hvis en person allerede er alvorlig skadet og det er uklart hvorvidt gjerningspersonen kan komme til å utøve ytterligere vold.
Er du fagperson går avvergingsplikten foran taushetsplikten
Viktige avveininger
Noen avveininger som bør gjøres før taushetsbelagte opplysninger utleveres til politi er:
- Omfattes handlingen(e) av noen av straffebudene som er nevnt i strl § 196?
- Hvor akutt og farlig er situasjonen?
- Hvor sannsynlig er det at personen vil bli utsatt for vold i framtida (aktuelt hvis du frykter gjentakelse)?
- Er eventuelle taushetsbelagte opplysninger nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget?
Hvis avverging er aktuelt for å beskytte en person med omsorgsansvar, må det vurderes hvorvidt vedkommende er i stand til å ta vare på egne barn eller andre sårbare i sin omsorg.
Dersom det er holdepunkter for at barn er skadelidende, må du vurdere å varsle barnevernet og eventuelt politiet. Er du fagperson, har du plikt til å varsle barnevernet og eventuelt politiet, jf. opplysningsplikten til barnevernet.
På plikt.no kan du lese mer om avvergingsplikten og få konkrete råd
De kan være straffbart å ikke avverge
Unnlater du å avverge kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når plikten ikke kan oppfylles uten å utsette deg selv, dine nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.
Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei.