Alder: 33
Kjønn: mann
Spørsmål
Hei.
Jeg har et barn med en kvinne. Barnet er nå litt mer enn 9 år. Vi har aldri vært kjærester eller samboere, men hun valgte å gjennomføre svangerskapet og beholde barnet. Jeg var med på fødselen og har hele tiden fulgt opp barnet så godt jeg har kunnet innenfor de rammene hun har satt. Siden 2016/17 har jeg hatt barnet hos meg ca. 45%. Forholdet mellom mor og meg har alltid vært svært vanskelig, med ulike utfordringer. Dog ingen politisaker, rettsaker eller fysisk vold. Det har heller aldri vært samværssabotasje eller slike ting.
For litt mer enn 8 år siden ble jeg med henne på vårt barns første nyttårsfeiring hos hennes kusine. Det var på forhånd avtalt at jeg skulle sove der. (Vi hadde også feiret barnets første julaften sammen hos min mor.) Men når jeg ankom stedet vi skulle feire nyttårsaften forsto jeg at jeg skulle sove på samme rom som henne og barnet. Jeg ble svært overrasket, men gjorde ingenting med det. Jeg gruet meg veldig til kvelden var over og vi skulle legge oss. Det var svært lite eller ingen alkohol den kvelden. Når vi hadde lagt oss tilnærmet hun seg meg og jeg klarte rett og slett ikke å gjøre noen ting. Det var akkurat som at min egen kropp plutselig ble helt borte for meg. Det endte med at hun satt seg oppå meg og vi hadde sex.
Den dag idag skjønner jeg fortsatt ikke hvordan min penis ble erigert i den situasjonen I tiden etter tenkte jeg mye på det som skjedde. Det plaget meg veldig noen ganger om dagen. Etter en stund forsvant hele hendelsen stadig lenger vekk slik at tankene om hendelsen stadig tok lengre pauser og til slutt ble det nesten helt borte. Det siste året har tankene stadig kommet tilbake til meg og stadig oftere. Slik som det har blitt nå kommer det opp noen ganger i løpet av en uke og jeg er faktisk veldig redd for at det skal bli så heftig som det var rett etter hendelsen. Jeg har aldri nevnt det for noen og jeg det føles fysisk helt umulig å forklare dette til noen den dag idag. Jeg er ikke interessert i å snakke med noen om det heller og i hvert fall ikke moren til vårt felles barn. Det føles ut som at problemene barnet kan havne i og sanksjonene mot meg blir helt uhåndterlig hvis jeg sier noe om dette til noen.
Jeg vet ikke om dette er riktig sted for denne henvendelsen og jeg vet ikke og tror kanskje ikke det er noe som kvalifiserer til voldtekt, men jeg føler meg så sliten og håpløs. Hva bør jeg gjøre? Er det noen jeg kan snakke med for å få innspill til hvordan disse tankene kan håndteres?
Svar
Hei, og takk for at du skriver til oss.
Du forklarer godt det som skjedde kvelden for ca. åtte år siden, og hvordan hendelsen har plaget deg i etterkant. At du spør om det er noen som kan gi deg innspill til hvordan å håndtere tanker som stadig kommer tilbake, er bra. De finnes, noe vi vil vise til om litt.
Du skriver du ikke klarte å gjøre noe da dette skjedde, og at du ikke forstår at penisen din ble erigert. Å reagere slik du beskriver at du gjorde, er ikke uvanlig. En penis og kropp kan reagere også uten at det er noe ønske om seksuell kontakt. At menn ikke fungerer seksuelt med mindre de ikke er seksuelt opphisset, er en (mis)oppfatning noen kanskje har. Ereksjon og utløsning trenger ikke å henge sammen med seksuell lyst, men kan komme av fysisk stimulering, og også av frykt.
Mange kan lure på hva som egentlig skjedde dem, og hvorvidt det kan regnes som voldtekt. For å finne ut av hva en har opplevd og hva som kan være til hjelp, anbefaler vi å snakke med en fagperson. Det kan man gjøre uavhengig av hva hendelsen defineres som.
En fagperson kan gi deg innspill til hvordan å håndtere, sortere og kanskje parkere noen av tankene og følelsene du har. Du kan snakke med noen for din egen del, uten å involvere barnemor eller andre du er redd kan skape utfordringer for barnet deres eller deg.
Du skriver du føler deg sliten, håpløs og er redd «det skal bli så heftig som det var rett etter hendelsen». Dette er noe vi vil råde deg til å snakke med fastlegen din om. Legen kan være en god samtalepart, og også henvise deg til annen helsehjelp hvis det er aktuelt. Dersom du synes det er vanskelig å forklare legen hva som plager deg, kan du kanskje vise eller lese fra det du har skrevet til oss?
Nok.-sentrene har mye kunnskap om uønskede seksuelle hendelser og overgrep. De tilbyr ikke behandling, men ansatte der kan være gode å snakke med i tillegg til at de gir råd og informasjon. Her kan du lese mer om sentrene og hvor du finner de.
En sexolog vil også kunne gi råd og hjelp. Her kan du lese mer om NACS-autorisert sexologisk rådgivning. På denne siden kan du eventuelt søke etter en sexolog i nærheten av der du bor.
Ønsker du å få en vurdering av hvorvidt hendelsen kan rammes av en bestemmelse i straffeloven, anbefaler vi å snakke med en advokat. Du kan eventuelt søke etter en på www.advokatenhjelperdeg.no
Andre steder du kan ta kontakt, anonymt om du ønsker, for råd eller bare å snakke med er:
Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte kan kontaktes gratis hele døgnet på 800 57 000.
Vi ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen oss i dinutvei.no