Spørsmål
Hei!
Jeg er pårørende til en som blir utsatt for vold, psykisk og fysisk. Det vil si min mor, hun er 72 år nå, og lever med dette påført av min far. Jeg og min søster har opplevd dette selv også. Nå er vi voksne og har selv voksne barn.
Vi har snakket med mor, men hun er ikke sterk nok til å flytte, sier hun er for gammel, at han «er jo snill også»… Hun isolerer seg fra omverdenen, er kun hjemme, går aldri ut. Nå har min far kuttet all kontakt med oss, sier vi ikke er velkomne dit, det er ingen grunn til det. Han vil nok isolere henne og ha full kontroll på henne. Så bekymringen er stor…!
Hva kan vi gjøre? Hun er jo ikke umyndiggjort heller… Men vi er redde, vi vet jo ikke hva som skjer der i hjemmet…
Håper på svar snart.
Hilsen fortvilet datter m/ fam.
Svar
Hei, og takk for spørsmålet ditt.
Det høres ut som du og din søster er i en veldig vanskelig situasjon. Å stå på utsiden og se på at moren deres blir utsatt for vold av faren deres, er selvfølgelig fortvilende. Det dere kan gjøre for moren deres akkurat nå er å ikke gi opp, og vise henne at dere er der for henne. Det er dessverre ikke uvanlig at det tar lang tid å bryte ut av voldelige forhold, noe som kan være svært vanskelig for dem på utsiden å se på og i det hele tatt forstå.
Det faren deres gjør er ulovlig, og det går an å ringe politiet på 02800, og be om å få snakke med en voldskoordinator for å få råd om hva dere kan gjøre. Dere kan ringe politiet anonymt om dere ønsker det.
Krisesentrene rundt i landet får også mange henvendelser fra mennesker som er i samme situasjon som dere. De har mye erfaring og kan gi dere støtte og veiledning. Her finner dere oversikt over alle landets krisesentre.
Det er viktig at dere tar vare på dere selv også. Dere står i en krevende situasjon hvor det er lett å glemme egne behov og egen helse. Her kan dere lese mer om hvor man som pårørende kan få hjelp og støtte.
Lykke til!
Vennlig hilsen redaksjonen