Kjønnslemlestelse (KLL) er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på jenter og kvinners ytre kjønnsdeler som utføres av kulturelle årsaker. Fra et medisinsk ståsted er det ingen grunn til å forandre på kjønnsorganene til friske jenter.
Hva innebærer kjønnslemlestelse?
Inngrepene innebærer at kjønnslepper, klitoris og klitorisforhud helt eller delvis fjernes eller påføres varig skade. Eksempler på skader er gjensying eller skade som følge av stikking, kutting, skraping, eller innføring av etsende substanser (for eksempel urter) i skjeden.
Anatomisk er kvinner ulike og det er stor variasjon i måten inngrepene utføres på. Inngrepene varierer i omfang, med tanke på hvordan de utføres og med hensyn til jenta/kvinnens alder. Helingsprosessen kan også forløpe svært ulikt. En del former kan derfor være vanskelige å identifisere.
Forskning viser også at mange kvinner selv ikke er klar over omfanget av inngrepet, og det er ofte store sprik mellom hva kvinner sier har blitt gjort og hva som oppdages ved medisinske undersøkelser.
Forbud mot kjønnslemlestelse
I Norge er alle former for kjønnslemlestelse forbudt. Det er like ulovlig å fjerne litt som å fjerne mye.
Forbudet mot kjønnslemlestelse (omskjæring)
Selv om det er forbudt å omskjære, er det ikke forbudt å være omskåret, på samme måte som det er forbudt å voldta, men det er ikke forbudt å være voldtatt.
Det er ingen grunn til å forandre på kjønnsorganene til friske jenter.
Senskader og risiko
Alle typer kjønnslemlestelse er forbundet både med akutt risiko og langvarige senskader, kroniske plager eller andre komplikasjoner. Hvor omfattende disse er, vil variere.
Inngrepets omfang, omskjærerens ferdigheter, bruk av smertelindring og de hygieniske forholdene under og etter inngrepet vil ha betydning for risiko og skadeomfang. I tillegg vil komplikasjonene påvirkes av hvilke metoder som brukes for å stoppe blødninger og forebygge infeksjoner, og hvordan helingsprosessen forløper.
De langsiktige komplikasjonene har sammenheng med omfanget av akutte komplikasjoner. Enkelte komplikasjoner er primært knyttet til de mest omfattende inngrepene som gjerne går under fellesbetegnelsen infibulasjon (type III).
Les om helsekonsekvenser etter kjønnslemlestelse i NKVTS’ veiviser
De som har plager forårsaket av kjønnslemlestelse, bør få hjelp så tidlig som mulig. Alle landets helseregioner tilbyr åpnende operasjoner.
Er du kjønnslemlestet (omskåret), kan du få hjelp
Hvem blir kjønnslemlestet?
På verdensbasis er 200 millioner jenter og kvinner kjønnslemlestet.
KLL er mest utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara. I noen land blir svært mange jenter utsatt for KLL. Dette gjelder blant annet Burkina-Faso, Djibouti, Egypt, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Mali, Sierra Leone, Somalia og nord-Sudan, der utbredelsen er mellom 70 og 98 %.
Det er usikkert hvor mange kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse i Norge.
Kjønnslemlestelse (KLL) er en rotfestet kulturell tradisjon hos de fleste folkegrupper som praktiserer den. Når enkelte viderefører praksisen i eksil, har det flere forklaringer. Undersøkelser tillater oss ikke å si noe sikkert om hvor ofte jenter blir utsatt for KLL etter at de har flyttet til eller blitt født i Norge. Argumentene for kjønnslemlestelse kan forsterkes i eksil. I en svensk studie av somaliere i eksil, uttrykte mange frykt for at døtre skal påvirkes av liberal seksualmoral.
Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei.