Dinutvei.no Logo Nasjonal veiviser
ved vold og overgrep

Vold mot mennesker med funksjonsnedsettelser

Nedsatt funksjonsevne og utviklingshemming

Nedsatt funksjonsevne innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Det er en utbredt oppfatning at personer med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold og overgrep enn andre. Forskning på området gir imidlertid ikke et entydig svar på spørsmålet om omfang.

Begrepet nedsatt funksjonsevne er synonymt med funksjonsnedsettelse eller redusert funksjonsevne. Det kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, psykososiale funksjonsnedsettelser eller ulike funksjonsnedsettelser pga. kroppslig sykdom.

Utviklingshemming faller innenfor det overordnede begrepet funksjonshemming eller funksjonsnedsettelse og er en samlebetegnelse for en rekke ulike diagnoser og tilstander som er knyttet til kognitive, språklige og sosiale vansker. Mennesker med utviklingshemming er en stor og uensartet gruppe. Det er store individuelle forskjeller knyttet til hvor godt ulike personer med utviklingshemming fungerer i hverdagen og hvor stort behov de har for hjelp og assistanse.

Når det gjelder barn og unge, er det ikke alltid lett å vite om væremåten eller atferden skyldes omsorgssvikt eller nedsatt funksjonsevne, eller begge deler i samspill. Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt og overgrep, kan utvikle avvikende væremåter.

Det blir ofte hevdet at mennesker med nedsatt funksjonsevne utsettes for mer vold og seksuelle overgrep enn den øvrige befolkningen. Forskning på området gir imidlertid ikke et entydig svar på spørsmålet om omfang. Når det gjelder kvinner, tyder nyere omfangsstudier på at omfanget av overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne er like stort, eller muligens noe større, enn mot kvinner uten funksjonsnedsettelser – særlig når vi inkluderer overgrep som skjer i pleie- og omsorgssituasjoner.

Når det gjelder barn og unge, er det ikke alltid lett å vite om væremåten eller atferden skyldes omsorgssvikt eller nedsatt funksjonsevne […] Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt og overgrep, kan utvikle avvikende væremåter.

Flere faktorer kan forklare at mennesker med nedsatt funksjonsevne er mer sårbare. En betydelig del av dem som har nedsatt funksjonsevne, befinner seg i en avhengighetssituasjon til overgriper og/eller er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet. Noen bor på institusjon eller i bofellesskap og er utsatt for overgrep fra andre beboere. Mange, især med psykisk utviklingshemming, er også isolerte. Det kan derfor være vanskelig for utenforstående å oppdage hva som skjer.

Mangelfull kunnskap om grensesetting kan bli en hindring med hensyn til å forstå og uttrykke at det har skjedd et overgrep. Vedkommendes evne og muligheter til å kommunisere kan også være til hinder for å formidle hva som har skjedd og å bli forstått av andre. Jo alvorligere grad av psykisk utviklingshemming et menneske har, desto mer sårbar må vedkommende anses å være når det gjelder å beskytte seg selv mot vold og seksuelle overgrep. En rekke forskere og praktikere hevder i tillegg at mennesker med psykisk utviklingshemming ofte har et så sterkt ønske om å være «som folk flest» at de eksempelvis heller vil finne seg i å bli dårlig behandlet enn å avslutte en relasjon.