Alder: 42
Kjønn: mann
Spørsmål
Hei.
Det sitter langt inne å ta kontakt med noen om det jeg går og tenker på. Jeg har snakket med kona mi og hun er også den eneste jeg har delt min hemmelighet med. Jeg har vokst opp med godt voksne foreldre som drakk godt over gjennomsnittet. Jeg følte aldri at vi hadde et nært forhold i familien. Jeg hadde alltid manglende behov for kjærlighet og nærhet. Jeg fikk aldri et veldig bra forhold til min far. Det oppleves heller ikke som at foreldrene mine hadde et godt forhold.
Der det hele begynte å gå galt var hjemme på badet, enten i badekaret eller ved kvelds eller morgenstell. Og det var alltid når pappa ikke var hjemme Jeg husker at mamma brukte lang tid på å vaske meg nedentil. Det gjorde vondt når hun vasket tissen i starten.
Etterhvert som tiden gikk gjorde det ikke lenger vondt. Jeg husker jeg reagerte på at hun skulle bruke så lang tid på å vaske tissen. Dette var nok tidlig i puberteten min. Jeg var full av hormoner, og hadde lett for å få ereksjon. Etterhvert ble dette ritualet noe jeg så litt fram til selv om jeg skjønte at det ikke var greit. Jeg husker ofte at det gikk for meg bare etter sekunder. Jeg husker ikke helt alderen min men jeg tipper jeg var 12-13 år og for umoden til at det kom noe ut da det gikk.
Jeg husker også at jeg vasket henne når vi satt i badekaret. Ikke for det at jeg måtte men fordi jeg synes det var spennende. Jeg fikk et slags begjær over for min mor. I dag hater jeg meg selv for dette. Hun hadde det også med å gå ofte naken når vi var alene hjemme, eller på det godt skjulte badestedet om sommeren. Jeg likte godt å se henne naken. Begjæret økte. Husker at hun svømte naken og jeg svømte rett bak med dykker maske på. Jeg likte å flytte rundt på henne i vannet, løfte henne og dykke under henne å se. Enda en ting jeg hater meg selv for i dag. Hun satte heller ikke grenser for hva som var greit og ikke greit. Jeg var cirka 14 år når jeg på en badetur løftet henne opp bakfra og på et eller annet tidspunkt ble det varmt på tissen. Det varte bare et par sekunder. Det kom ingen reaksjon fra henne noe jeg hater henne for.
Min far fikk en kronisk sykdom og da var det akkurat som om familien falt helt i grus. Drikking eskalerte. Mamma var fortvilet og lei seg og jeg tok det vel heller ikke helt greit selv om jeg ikke hadde et veldig nært forhold til min far. I den perioden la jeg meg ofte inn i senga til mamma. Ofte var hun synlig beruset. Til tross for at det var en familie er krise så hadde jeg fortsatt begjæret mitt. Jeg likte å holde rundt henne, knuge meg inn til henne, spesielt hvis vi var nakne. Jeg følte vel en slags kjærlighet eller nærhet, noe jeg ikke hadde fått føle for mye av før. Flere ganger endte det med samleie.
Det hele sluttet når jeg var 18. På mange måter følte jeg at livet mitt lå i ruiner. Jeg visste at hvis jeg skulle klare meg måtte jeg flytte langt vekk.
Jeg har strevd med å akseptere det jeg har gjort/opplevd. Nå, mange år seinere sliter jeg fortsatt. Jeg føler meg som en kriminell, selv om dette ikke hadde skjedd hvis de ble satt noen grenser for meg. Har etter dette aldri hatt drifter/lyster som strider med loven. Begge mine foreldre er forøvrig døde. Ofte har jeg og bare hatt lyst til å dø, da dette ligger som en stor tung stein på meg. Jeg trengte også nesten 20 år fra jeg traff min kjære til jeg fortalte det vonde. Jeg lever greit nå, men sliter tidvis med følelsen av å være en skikkelig taper.
Svar
Hei, og takk for at du skriver til oss.
Det er godt at du har en kone du kan snakke med, og det er veldig bra du tar kontakt. Det som har skjedd deg er noe du skulle ha sluppet å oppleve. Overgrep er aldri et barn eller en ungdom sitt ansvar å forhindre eller sin skyld at skjer. Hvordan du har det med dette i dag, er viktig å ta på alvor.
Barn og unge kan oppleve spenning, lyst og at kroppen reagerer slik du beskriver. Det gjør ikke seksuelle handlinger med barn på noe vis akseptabelt. Barn og unge har ikke samme forhold til, og skal heller ikke forventes å forstå seksualitet på samme måte som voksne.
Det som skjedde deg, var fullt og alene moren ditt sitt ansvar. Hun skulle aldri begynt å vaske deg slik du forteller, og hverken initiert eller latt noe annet skje. Du skriver hun aldri satte grenser for hva som var greit og ikke. Det burde hun ha gjort. Det er viktig å plassere ansvaret for det som skjedde der det hører hjemme, og det er hos moren din, ikke hos deg.
Overgrep kan påvirke både hvordan en har det og hva en tenker og føler om seg selv. Det å få reaksjoner i etterkant, er ikke uvanlig. Type reaksjoner og når de oppstår, varierer fra person til person og det gjør gjerne behov for hjelp også.
Det at du har hatt lyst til å dø og hvordan du har det med deg selv, er noe vi sterkt vil anbefale deg å snakke med en profesjonell om. Mange finner det nyttig for å sortere tanker, følelser og bearbeide det som har skjedd. Et sted å starte, kan være å ta opp det du gjør i henvendelse din til oss med fastlegen din. Legen kan være en god samtalepart, og også henvise deg videre hvis det skulle være relevant.
Ønsker du å snakke med noen som har god kunnskap om uønskede seksuelle hendelser og overgrep, kan du kontakte et Nok.- eller SMISO-senter (Senter mot incest og seksuelle overgrep) i nærheten av deg. Sentrene tilbyr ikke behandling, men kan være gode å snakke med. Her kan du lese en kort omtale av, og hvor du finner oversikt over Nok.- eller SMISO-sentrene.
Vi håper du finner noen du kan snakke med slik at du kan få det bedre med det som har skjedd.
Ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen
dinutvei.no