Alder: 67
Kjønn: dame
Spørsmål
Jeg er samboer på 20 året. Jeg føler at han blir mer og mer fremmed. Snakker ikke med meg om oss, eller støtter meg eller viser omsorg, eg får ikke engang et kjærlig blikk eller smil.
Sønnen min fikk kreft og jeg har vært mye hos han og hans 3 mindreårige barn. Han har bare meg når det kommer til stykke, ingen har visst tid å hjelpe. Vi har bedt og ønsket at samboeren min må komme å være med oss og at vi kan komme hjem innimellom. Men han vil ikke, han svarer ikke og jeg føler at jeg gjør noe galt hele tiden. Men jeg må hjelpe sønnen min og barna.
Når jeg kommer hjem, sitter han bare og ser fotball og drikker vin. Meg overser han helt og ingenting jeg forteller han går innpå han. Ja jeg har sagt at vi ikke kan ha det sånn, at jeg syntes han må bry seg litt, at jeg er ulykkelig og orker ikke dette. Men jo mer jeg sier jo mindre gjør han. Og han blir bare taus.
Jeg er veldig konfliktsky og ønsker bare å få være lykkelig, men han møter meg ikke i det hele tatt. Sist jeg fikk en klem, var på nyttårsaften, da var det gått et år fra den siste klemmen. Likevel så er han her. Viser overhode ingen interesse for meg, gjør ingenting for meg,noe som han gjorde mer før.
Jeg er så fortvilet, føler jeg gjør noe galt ved å hjelpe. Han viser ingen omtanke eller medfølelse overhode. Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg nå inn? Han ser bare helt overgitt ut når jeg prøver å si noe. Akkurat som han ikke kan forstå at der er noe galt.
Svar
Hei, og takk for at du skriver til oss.
Når du har det slik du beskriver i forholdet ditt, er det bra og forståelig at du tenker over hva du kan gjøre.
Siden du har forsøkt å snakke med samboeren din uten at det har ført til noe endring, vil vi anbefale at du foreslår for ham at dere ber om en samtale ved et familievenkontor eller hos noen som tilbyr parterapi og rådgivning.
Familievernet tilbyr gratis hjelp til familier som opplever vansker og konflikter. Med en tredjepart tilstede kan du ta opp hvordan du opplever forholdet deres, og at du ikke orker å ha det slik dere har det lengre. Her kan dere drøfte og få hjelp til hvordan dere kan bedre kommunikasjonen og forholdet deres.
Avhengig av kapasitet, kan det være familievernet prioriterer par med hjemmeboende barn. Det vil de eventuelt informere om hvis dere tar kontakt. Her finner du oversikt over landets familievernkontorer med informasjon om hvordan du kan ta kontakt.
Uavhengig av om du og samboeren din blir enige om et opplegg for felles terapi eller rådgivning, kan du også vurdere om du for din egen del trenger å snakke med noen, gjerne en fagperson. Et sted å starte, kan være fastlegen din. Legen kan ha gode råd å gi og eventuelt henvise til annen hjelp hvis det er aktuelt.
Ansatte på et krisesenter har også mye erfaring i å møte mennesker som lever i utfordrende relasjoner og kan ha gode råd å gi deg. Du trenger ikke å være i akutt fare eller å bo på et senter for å få råd og hjelp. Oversikt over landets krisesentre finner du her.
Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen
oss i dinutvei.no