Alder: 23
Kjønn: dame
Spørsmål
Dette er noe jeg egentlig tror jeg har fortrengt, men nå de siste månedene har jeg fått flere og flere minner tilbake fra den tiden hvor alt skjedde. Det kommer snikende litt og litt, og jeg kan ikke forstå hvordan jeg kan ha \»glemt\» dette. Flere og flere detaljer dukker opp, og nå begynner det å plage meg. Absolutt ingen vet dette, ikke foreldrene mine, ikke min samboer gjennom 7 år, ikke min nærmeste venninne gjennom 10 år, absolutt ingen, bortsett fra meg og min fetter.
Det hele startet vel når jeg gikk på barneskolen, var vel mellom 7-8 og 10 år. Vi bodde veldig nærme tanten, onkelen og fetterne mine, så der var jeg ofte på besøk. Den eldste fetteren min (som er 5 år eldre enn meg) hadde karaoke på rommet sitt, noe jeg elsket å få låne, sang alltid \»last christmas\» når jeg fikk lov til å være på rommet hans å synge. For at jeg skulle få lov til å synge karaoke så måtte jeg sitte på fanget hans, alltid tok han hånden sin ned i buksa mi å befølte meg på tissen, ved flere anledninger prøvde han å stikke sin penis inn i meg, men heldigvis greide han ikke det. Dette pågikk ganske lenge, men er først nå i disse dager at det er noe som har begynt å komme tilbake å hjemsøke meg. Nå i en alder av 23 år innser jeg at jeg har vært utsatt for overgrep, og det er av person jeg omgåes ofte med den dag i dag. Aner ikke hvorfor dette kommer tilbake i minnene mine nå, hvorfor kunne det ikke bare være borte? Alt var så mye enklere når jeg ikke hadde dette minnet. Hva kan jeg gjøre for å få bort tankene, slippe å sitte å tenke på den lille jenta som var redd og skjønte at noe ikke var som det skulle, men var altfor redd for å si ifra. Tror faktisk tanten min ante at noe ikke var som det skulle, men hun grep ikke inn. Ved flere anledninger kom hun inn på rommet å \»sjekket\» til oss når jeg var på besøk der, hun satte døra på gløtt i stede for å lukke den igjen, hun må ha visst noe, hun kunne gjort noe! Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, vet ikke om noen kommer til å tro på meg om jeg forteller det, jeg trenger bare at tankene forsvinner, vil bare glemme alt igjen.
Svar
Hei, og takk for at du skriver til oss.
Det er forståelig om du lurer på og er usikker på hvordan du skal forholde deg til minner som kommer tilbake om det som skjedde med fetteren din. Det er vondt at du har opplevd det du har, og at disse minner kommer mer og mer tilbake og plager deg.
Du spør hva du kan gjøre for å få bort tankene, også om den lille redde jenta du var. Hvordan du best kan forholde deg til disse minne på og å få bearbeidet de, er noe vil vil anbefale deg å snakke med en profesjonell om. Et sted å starte, kan være å ta opp det du gjør i henvendelsen din til oss med fastlegen din. Sammen kan dere finne ut hva som kan være til best mulig hjelp for deg nå, og kan legen kan også henvise deg videre til annen hjelp, for eksempel en psykolog, hvis det skulle være aktuelt.
Du sier du ikke vet om noen tror deg om du forteller. Hvis du snakker med en helsearbeider/fagperson, vit at deres oppgave og mål er å hjelpe med utgangspunkt i hvordan du har det, ikke å ta stilling til hvorvidt det kan ha skjedd et overgrep eller ikke.
Skulle du ønske å snakke med noen som har god kunnskap om uønskede seksuelle handlinger og overgrep – også hendelser tilbake i tid – kan du kontakte et Nok.- eller SMISO- senter (Senter mot incest og seksuelle overgrep). Sentrene tilbyr ikke behandling, men har også god erfaring i møte mennesker i liknende situasjon som det du er i og kan ha nyttige råd å gi. Her finner du en kort omtale av, og hvor du kan søke etter ditt nærmeste Nok.- eller SMISO-senter.
Ønsker deg alt godt.
Med vennlig hilsen
dinutvei.no