Jeg har ingen andre enn han – hva kan jeg gjøre?

Hei, jeg har en kjæreste jeg elsker mer enn noe. Han er en del eldre enn meg, og vi har det utrolig bra sammen når det er bra. Vi krangler en del noe han mener er bra fordi da viser vi at vi faktisk bryr oss. Men det er så mye ting at hodet mitt blir helt fnatt.

I starten kunne det være småting som at han ble sur over at jeg fikk snapper av kompiser, og i krangler sier kjæresten min stygge ting, aldri direkte noe om meg men ting mellom linjene hvor jeg oppfatter budskapet hans. Når jeg konfronterer han sier han derfor at han aldri har kalt meg det. Jeg kjøpte en appelwatch og jeg har slitt med stress, når jeg en dag fikk 160 i puls ble jeg beskyld for å være utro, se på pornografi eller mastrubert. Jeg har blitt beskyld for å tenke på andre gutter mens vi har sex. I krangler kan han si at jeg bruker mindre klær på jobb enn det jeg gjør når vi skal legge oss.

Vi kranglet nylig når jeg fylte 20 og fikk besøk av min bestevenninne som bor andre siden av Norge og vi skulle ut på byen. Da var det assa helt kaos fra morgen til kveld hver dag hun var hos meg. For hun kom til meg ville han også at jeg skulle sove hos han en natt fordi det var synd i han at vi tilbringer hvert minutt sammen og at han plutselig mister tryggheten sin. Vi kranglet så mye at jeg ikke ville sove der den helgen. Han pleier å si unnskyld , men dager etter kranglene våres tar han det tilbake og vrir det alltid om til at det er noe jeg har gjort og at jeg manipulerer han. Jeg fikk ingen venner 2 året mitt på studie i fadderuken min. Han tillater meg å gjøre det jeg vil men får det alltid på en eller annen måte til at jeg vet at hvis jeg gjør det blir det slutt og at jeg aldri kommer til å finne noen som han. Så jeg fikk ingen venner i fadderuken fordi at «fadderuken er utro aktiviteter» så jeg fikk ikke lov til å dra å bade med dem, dra ut med dem, vollyball fordi da har man på seg «lettkledde klær» i følge han.

Han er en veletablert mann med et sinnsykt utseende, jobb og personlighet. Og jeg har ingen andre enn han. Ingen venner, studie har begynt å rakne fordi jeg ikke får hår på alarm før han våkner. Og jeg blir konstant mint på at det kan bli slutt hvis jeg gjør enkelte ting. Når vi krangler og ikke er sammen(vi bor 10 min å gå fra hverandre og er sammen hver dag og sover sammen hver dag) svarer han meg ikke på flere timer, kanskje dager helt til jeg trygler og er helt fra meg. Men hver gang jeg sier at det blir slutt fordi jeg har fått nok ler han og sier at vi bare har en diskusjon og at han elsker meg mer enn noe i hele verden.er masse mer som jeg ikke får skrevet, Kanskje ikke jeg er perfekt jeg heller, jeg vet ikke.

Men er det noen jeg kan snakke med om dette, er det normalt, hvor normalt kan det bli, er det noe jeg gjør? Har ingen venninner, har ikke så nært forhold til foreldrene mine. Jeg har egentlig ingen andre enn han og jeg vet ikke om jeg klarer å gjøre det slutt. Hva syns dere jeg skal gjøre? Takk for svar og hjelp