Hjelp til bolig

Jeg er i et forhold som bryter meg ned. Den kontrollerende oppførselen til min nå samboer har vært der hele tiden, men tanken var at det kom til å gi seg når vi flyttet inn sammen da det ville bevise for han at jeg var dedikert til forholdet. Har flyttet 3 timer unna der jeg bodde, sa opp jobb og har fått ny jobb, har måttet droppe familiebesøk, ikke på grunn av tvang men fordi konsekvensene alltid har vært dårlig stemning. I det hele har vi to tenåringer. Jeg en sønn på 14 og han en datter på 17. Han jobber borte på turnus, stemningen er alltid dårlig når han kommer hjem. Han skylder alt på meg. Huset hans som jeg flyttet inn i er kaotisk, det er så mye ting. Jeg kan være en litt rotete person men gjør mitt beste for å rydde og gjøre hjemmet koselig. Men uannsett hva jeg gjør finner han alltid noen å ta meg på. Han har gjentatte ganger løyet til meg, holdt kontakt med kvinner han ikke burde ha kontakt med samtidig som han holder meg under konstant mistanke. Han har satt opp kamera hjemme med argumentet at det var for å følge med hunden når den er alene hjemme, noe den aldri er, og ble sint da jeg koblet dem ut da han var borte på jobb. Da begynner han med mistankene igjen. Jeg har prøvd lenge å få en dialog om forholdet, både rolig, gråtende, i tekst og ansikt til ansikt. Men han vrir det alltid til at jeg er problemet. Han har til og med fått med sin mor til å komme hjem til oss på kvelden for å skulle ta meg, basert på hans løgner om meg og alt han mener jeg ikke gjør. Hver eneste høytid vil han ødelegge, være det seg bursdag, jul, eller rett og slett bare hvis jeg gjør noe fint for sønnen min. Alt blir preget av dårlig stemning.

Så, nå står jeg i en situasjon hvor jeg har knyttet alt i livet mitt opp til dette forholdet. Jeg har flyttet både meg og sønnen min til en plass hvor vi ikke har noe familiært nettverk, jeg har ingen venner her siden alle grep jeg gjør mot å møte folk blir vridd over i mistanke mot meg. Jeg vil bort, jeg vil finne en plass hvor jeg, sønnen min og hunden vår kan bo borte fra dette. Det sliter meg ut, jeg er så sykt sliten. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Den dårlige stemningen påvirker også barna, og jeg har prøvd å skjerme dem, men det går ikke lengre.

Jeg har foreslått parterapi, at han alene oppsøker psykolog, samtaler, aktiviteter.. ingenting skjer.

Spørsmålet er vel egentlig om det finnes noe/noen som hjelper med boøig i dlike situasjoner? Jeg får ikke boliglån ettersom jeg ikke har egenkapital eller kausjonist, leiligheter i området ligger på alt for høye summer til å klare det alene. Jeg føler at jeg er stuck her.