Alder: ikke oppgitt
Kjønn: kvinne/jente
Spørsmål
Hei
I 5-6 tiden i dag morges våknet jeg av bråk fra leiligheten i underetasjen. Det var slamring av dører, roping og løping rundt. Det er ganske tynne vegger og gulv der jeg bor, og det ristet så mye at glassene på nattbordet mitt klirret mot hverandre.
I ungdomsårene opplevde jeg tre-fire voldelige episoder hjemme, og følte instinktivt at noe var galt da jeg hørte bråket. Derfor gikk jeg ned til leiligheten under. I gangen møtte jeg en opprørt, gråtende og redd kvinne som kun sto med et teppe rundt seg. Hun fortalte at kjæresten tidligere hadde vært voldelig mot henne, og at han nå hadde drukket og falt tilbake i samme mønster. Etter å ha roet henne litt ned tilbød jeg kvinnen å bli med opp i min leilighet, men hun ville heller forsøke å få klærne sine tilbake. Da hun banket på døren sa hun tydelig ifra om at naboen var på plass, og at hun kun ville hente tingene sine og dra. Hun ble sluppet inn i leiligheten, og mens kjæresten sto i døren, og jeg på andre siden av gangen, pakket hun raskt med seg tingene sine. Kjæresten var utålmodig, og på et tidspunkt truet med å stenge henne inne i leiligheten og aldri slippe henne ut. Han henvendte seg til meg og sa at kvinnen var helt gal og kom til å knuse ting i leiligheten min også. På dette svarte jeg kort at det gikk helt fint – hun skulle fortsatt inn til meg. Etter å ha fått med seg tingene sine fikk hun bestilt seg en taxi, og jeg ventet på bilen med henne.
Grunnen til at jeg sender inne dette spørsmålet er fordi jeg lurer på hva man bør gjøre når man hører/ser at det utspiller seg en voldelig episode mellom totalt fremmede mennesker (jeg har kun sagt hei til naboen i gangen, og kvinnen har jeg aldri sett før).
Jeg bor i et kollektiv. En av romkameratene hadde hørt bråket, men gjorde ikke noe. Jeg tok dette opp med en av de andre romkameratene – han var usikker på om det jeg hadde gjort var så lurt. Selv hadde han ikke hørt noe av bråket. Han mente at min erfaring var det som gjorde at jeg reagerte og involverte meg. Selv har han aldri opplevd vold i nære relasjoner. Han sa at han ikke hadde gått ned fordi han trodde at det kunne være vanskelig for en «naiv» person som han selv å forstå at bråket skyltes en voldelig situasjon, og ikke bare et nachspill eller liknende. I tillegg sa han at han ikke ville gått ned fordi han ikke visste hva man skulle gjøre, og at han kunne gjort vondt verre. Han sa at han ville lese seg opp på forskning eller annen litteratur for å finne ut av det, og at min mening ikke var nok.
Selv mener jeg at det alltid er lurt å involvere seg en gang for mye enn en gang for lite, så lenge ens egen sikkerhet ikke står i fare. Jeg var heller ikke sikker på om det var en voldelig episode, men jeg sjekket for sikkerhets skyld. Jeg ser at min bakgrunn preger dette synet, og er klar over at det er følelser som får meg til å involvere meg. Det kunne vært barn i leiligheten. Det kunne ha vært fare for liv. Og det å stå opp for en person i en svak situasjon mener jeg at vi alle har en moralsk plikt til å gjøre. Hadde en nabo dukket opp på døren midt i en av mine foreldres krangler, tror jeg at faren min hadde tatt seg sammen, og situasjonen kunne vært roet ned i stedet for å eskalere og ende med vold.
Det jeg lurer på er: Var det rett å involvere meg slik jeg gjorde?
Skulle jeg heller sovet meg gjennom bråket? Eller burde jeg gjort noe mer? Burde politiet vært ringt? Burde jeg anmelde saken? Jeg fikk ikke noen kontaktopplysninger fra henne, burde jeg innhentet dette og hjulpet henne mer? Jeg var selv litt i sjokk, og tenkte bare på å få henne i sikkerhet.
Jeg har lyst til å ta en prat med romkameratene, og forklare hvorfor jeg mener at det er riktig og viktig å involvere seg når slike hendelser skjer. Jeg synes selv at jeg håndterte situasjonen bra. Det eneste jeg ville gjort annerledes var å få med meg en romkamerat ned og ikke vært der alene. Jeg har også lyst til å snakke med dem om hvilke typer vold som finnes, og hva slags tegn man kan se/høre etter. Jeg føler at deres reaksjon på hendelsen vitner om uvitenhet, og jeg har veldig lyst til å bruke erfaringene mine til å spre kunnskap og få folk til å tørre å involvere seg. Men det er følelsene mine som sier meg dette, og derfor stoler jeg ikke helt på meg selv. Jeg har heller ikke funnet noe litteratur som kan underbygge mitt syn. Jeg finner informasjon om hvordan man skal gå frem når for eksempel en venn utsettes for vold i nære relasjoner. Men det er lite info om hva man bør gjøre i akutte situasjoner mellom mennesker man ikke kjenner.
Tilslutt vil jeg bare takke for at denne tjenesten finnes!
Mvh
Svar
Hei,
Takk for henvendelsen din – og for at du bryr deg!
Det du spør om er viktig og noe som kan grense opp til straffelovens §196, som sier at alle har en plikt til å avverge alvorlige handlinger. Det er bra at du reagerte på bråk fra naboleiligheten, og det var både viktig og riktig av deg å involvere deg og tilby kvinnen du forteller om hjelp. Dersom noe lignende skulle skje igjen, vil det som du selv er inne på, være lurt å vurdere om du skal gå alene for å se hva som skjer – eller om du skal ringe politiet.
Å vite hva en bør gjøre dersom en hører, ser eller lurer på om noen blir utsatt for vold, er ikke enkelt. Hva som kan være det beste og mest riktig å gjøre, vil avhenge av situasjonen. Uansett kan det å drøfte og tenke gjennom noen alternativer – slik du og romkameratene dine gjør – være til god hjelp.
Generelt sett – hører en høylytt og langvarig bråk i en leilighet fra utsiden, kan det være god grunn til å anta at det er verre på innsiden, og at noen kan trenge hjelp. Viktigst er å bry seg – uten å sette seg seg selv i fare. Det er tilstrekkelig at du er bekymret, du trenger ikke å vite eller selv å finne ut av hva som skjer i situasjoner som du beskriver, før du kontakter politiet.
Hvis du hører bråk og er redd for at noen utsettes for vold og er i fare:
- Ring politiet på 112.
- Er det barn med i bildet, meld også fra til barnevernvakta.
- Dersom situasjonen ikke oppleves akutt, kan du ringe politiet på 02800 å fortelle om det du/dere har sett og opplevd, og at dere er bekymret for hva som foregår.
Det kan være vanskelig å spørre en ukjent om hvordan vedkommende har det og om personen utsettes for vold, og enda vanskeligere kan det være for den som står midt oppe i det, å fortelle. Hvis du spør en fremmed, nabo eller venn for den saks skyld, om vedkommende blir slått eller truet, er det ikke sikkert at vedkommende vil snakke med deg eller ta imot råd og hjelp. Det er ingen fasit på akkurat hvordan det er best å spørre, og hvordan du eventuelt bør gå frem vil også være avhengig av hva du selv er komfortabel med å si og gjøre.
Det er ikke alltid man som medmenneske eller nabo når fram med råd eller hjelp. Dersom du – eller andre – skulle ønske å spørre en person om vedkommende utsettes for vold og trenger hjelp, anbefaler vi dersom det er mulig, å gjøre det når situasjonen er rolig. Kontakt den du er bekymret for, for eksempel dagen etter, fortell hva du har hørt, spør hvordan hun/han har det og si at det er hjelp å få. Spør eventuelt og gjerne igjen – uavhengig av om du får svar første gangen eller ikke. Dette kan, sammen med å melde din bekymring til politiet/barnevernvakta, være den beste hjelpen du kan tilby. Både politi og barnevern kan iverksette eventuelle beskyttelses- og hjelpetiltak. Dinutvei.no har oversikt over hjelpetilbud i hele landet. Under har vi i tillegg listet opp noen steder som kan hjelpe og gi råd i slike situasjoner.
Hvis dere skulle høre bråk igjen fra nevnte eller en annen naboleilighet, kan dere også snakke med øvrige naboer, om de også hører/har hørt bråket, eller om noen allerede har sagt ifra og hva dere eventuelt kan gjøre dersom noe lignende skjer igjen. Kanskje kan dere finne nyttig informasjon i artikkelen «Hva kan du gjøre hvis du kjenner noen som er utsatt for vold eller overgrep?», se https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hvordan-hjelpe-overgrep-parorende/
Steder du kan kontakte når noen ikke er i akutt fare for å be om råd og tips:
Alarmtelefonen for Barn og Unge – 116 111
Vi håper svaret er til nytte.
Vennlig hilsen
dinutvei.no