I alle samfunn finnes det normer for akseptabel oppførsel. Gjennom barneoppdragelsen og på andre måter kontrollerer vi hverandre for å opprettholde normer og verdier.
Sosial kontroll
Sosial kontroll er fellesskapets verktøy for å regulere hvordan vi skal oppføre oss. Kontrollen kan være formell eller uformell.
Formell sosial kontroll
Formell sosial kontroll er kontroll som for eksempel utøves av politi og rettsvesen. Denne kontrollen er basert på lover og regler som samfunnet har laget.
Uformell sosial kontroll
Uformell sosial kontroll handler om hva andre forventer av deg og hvordan de prøver å påvirke deg til å oppføre deg på bestemte måter – til å følge de uformelle normene. Kontrollen utøves gjerne av familie, venner eller andre rundt deg, og kan være direkte eller indirekte. Uformelle normer og uformell sosial kontroll spiller en sentral rolle i det vi kaller en «kultur».
Et eksempel på uformell sosial kontroll er når en person sniker i køen på butikken og får stygge blikk eller kommentarer fra andre i køen/ rundt seg.
Når blir sosial kontroll negativ sosial kontroll?
Det er ikke alltid et skarpt skille mellom sosial kontroll og negativ sosial kontroll. Handlinger må vurderes ut fra alderen og utviklingen til den som blir kontrollert, og prinsippet om barnets beste. Når de ulike formene for kontroll og restriksjoner blir så sterke at de regnes som urimelige eller uakseptable og kan være skadelige for den som blir utsatt for dem, snakker vi imidlertid om negativ sosial kontroll.
Negativ sosial kontroll innebærer ulike former for press, tvang, overvåkning, trusler, vold eller annet som gjentatt og systematisk begrenser din livsutfoldelse eller hindrer deg i å ta selvstendige valg.
Hensikten er å sikre at du eller andre lever i tråd med familiens eller gruppens verdier og normer. Negativ sosial kontroll vold er ikke knyttet til religion eller etnisitet, og kan forekomme både i etnisk norske familier og familier med bånd til andre kulturer.
Kjennetegn på negativ sosial kontroll
Negativ sosial kontroll omfatter et vidt spekter av handlinger av ulik alvorlighetsgrad, både handlinger som er ulovlige etter norsk lov eller strider mot internasjonale konvensjoner som barnekonvensjonen, og handlinger som ikke er lovstridige. Flere former for negativ sosial kontroll rammes av bestemmelser i for eksempel ekteskapsloven, utlendingsloven, barneloven, barnevernloven, krisesenterloven og straffeloven.
Negativ sosial kontroll kan begrense:
- selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet
- frihet til å velge venner eller ha kjæreste
- rett til selv å velge ektefelle
- deltakelse i fritidsaktiviteter
- religionsfrihet
- valg av påkledning
- valg av utdanning
Kontrollen kan skje i form av for eksempel:
- frihetsberøvelse
- overvåkning
- at du blir usatt for rykter og sladder
- at du påføres skyld og skam
- trusler om vold og ekskludering
- fysisk eller psykisk vold
- frykt for å bli presset inn i et ufrivillig ekteskap
- usikkerhet og engstelse for å bli etterlatt i utlandet mot din vilje
Sosial kontroll kan foregå og oppleves innad i familien eller storfamilien eller innenfor gruppen eller miljøet man er en del av. Negativ sosial kontroll utøves også på tvers av landegrenser. Familier i Norge kan være utsatt for press fra slektninger i opprinnelseslandet for eksempel når det gjelder oppdragelse og ekteskapsanordninger.
Videre kan flere være involverte i å utøve kontrollen, for eksempel foreldre, besteforeldre, andre familiemedlemmer, ektefelle, venner eller andre i samme gruppe eller miljø. Den som utøver kontrollen, kan også selv være utsatt for negativ sosial kontroll. Et eksempel er når en eldre bror tvinges av sine foreldre til å overvåke og kontrollere ei søster.
Hvem utsettes?
Et fellestrekk ved familier som utøver negativ sosial kontroll, er at man er opptatt av familiemedlemmene skal leve i tråd med familien eller gruppens normer og verdier, og på den måten ivareta familiens anseelse og gode rykte.
Negativ sosial kontroll kan forekomme i alle samfunnslag, overfor personer med ulik bakgrunn, etnisk og religiøs tilhørighet, kjønn og alder.
Samtidig kan noen grupper være mer utsatt. For eksempel kan foreldre med innvandrerbakgrunn praktisere flere restriksjoner mot sine barn enn foreldre med bakgrunn fra Norge eller andre europeiske land. Jenter kan utsettes for strengere restriksjoner, særlig når det kommer til kjæresteforhold og vennskapsrelasjoner med motsatt kjønn. Dette gjelder særlig i patriarkalsk orienterte familier der familiens ære er sterkt knyttet til kvinnenes seksualitet. Nyankomne flyktninger og innvandrere, personer med nedsatt funksjonsevne og LHBTIQ + personer kan også være ekstra utsatt for negativ sosial kontroll.
De mest konservative holdningene til kjønn og seksualitet finner vi i enkelte muslimske miljøer, men også andre religiøse grupper har mer konservative holdninger enn den øvrige befolkningen.
Konsekvenser av negativ sosial kontroll
Negativ sosial kontroll kan ha konsekvenser både for emosjonell, fysiologisk, kognitiv og sosial utvikling, og de som utsettes kan utvikle psykiske helseproblemer i form av motløshet, ensomhet, depresjoner, skyld- og skamfølelse og traumer. Noen vil ha behov for langvarig støtte og oppfølging.
Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei.
Kilder
https://rodekorstelefonen.no/negativ-sosial-kontroll
https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/negativ_sosial_kontroll_tvangsekteskap_og_aresrelatert_vold___en_veileder_til_barnevernstjenesten/
https://www.imdi.no/contentassets/acc0c100f3aa481c830624cfb896b428/omfang-av-negativ-sosial-kontroll.pdf
https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/negativ-sosial-kontroll-og-tvangsekteskap/