Barnet reagerer etter samvær med far

Hei!

For to år siden kom jeg meg ut av et ekteskap med en mann som var mye sint og aggressiv. Vi har et barn på 5 år. Jeg har det siste året fått tilbake minner av hendelser i ekteskapet som jeg tydeligvis har fortrengt. Han snakket til meg på en nedlatende måte, om at jeg f.eks. var ubrukelig til å lage mat, vaske klær, hvor dårlig jeg var i quiz. Han ble rasende på meg dersom jeg handlet noe utenom det som stod på handlelisten, og beskyldte meg for å ha økonomiske problemer og null kontroll på penger. Han kunne komme hjem hvor jeg hadde besøk av venner og famile og si at det der skal vel ikke du spise, det har vel ikke du godt av. Han kunne stå over meg i sofaen og brøle til meg opp i ansiktet , dersom vi hadde en uenighet, og truet med skilsmisse og at han skulle lage et helvette for meg og ta vårt barn 50 %. Det var ingen andre som ville leve med meg, fordi jeg var helt jævlig krevende og slitsom å leve med. Han bestemme alltid hva vi skulle se på TV og hva vi skulle spise. Om jeg kom med et forslag bare lo han av det og latterligjorde meg, og sa at jeg hadde ikke peiling. Når jeg viste følelser og ble lei meg av hvordan han snakket til meg, ble han sint og hånet føelsene mine og mente at jeg følte feil og var dramatisk. Om jeg tok opp ting jeg syns var leit, avviste han alltid min versjon og mente jeg bare kom med løgner og at det absolutt ikke var slik. Han klaget på vennene mine og mente de var kjedelge og at de skulle vi ikke være sammen med. Når jeg var gravid og vi fikk barn, var han veldig sint på meg, viste ingen omsorg eller hjalp til ekstra. Under fødselen når legen (mannlig) snakket med meg om epidural, avbrøt han legen og ble sint og ba ham sette den jævla epiduralen og bli ferdig. Da jordmor skrøt av meg etter fødselen, avbrøt han henne uhøffelig og sa han trengte noe varmmat. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet og skyldføelse for vårt barn, hen vil jo ikke være hos far, men må det pga. fars rettigheter. Barnet forteller at hen er utrygg hos far pga. fars sinne og tør ikke være ærlig der, og ikke vekke far om natten, ligger heller å gråter alene ved maretitt og hjemmelengsel. Hen forteller at hen lengter hjem hele tiden, og vil aldri overnatte hos far. Det er nå fredag til tirsdag samvær. jeg sliter svært med dette, og er veldig bekymret for hva dette gjør med barnet vårt og hens selvfølelse. Når hen kommer hjem utagerer hen mye og er sint og gråter. Hen forteller om at det ikke har vært bra hos far. Barnehagen rapporterer også til meg at de observerer mye mer utagering og konflikter med vårt barn og de andre barna. Far arbeider i barnevernet i kommunen vi bor i, og truer meg ofte med dette, jeg har ikke en sjans, for han jobber tross alt der han jobber. Han har også tatt sinnmestringskurs når vi var gift, men vi merket ingen foranding hjemme. han vill holde kurs på jobben, sa han, derfro tok han kurset. Skaffer han seg «alibi»? Hva bør jeg gjøre? Takk for svar.