Spørsmål
Sønn på 10 år forteller at en kompistar han på tissen
Jeg har et barn på 10 år med div diagnoser (adhd,touretts, tvangstanker ect) Han forteller at det er en (gjevngammel) kompis som tar han på tissen hver gang de to er alene sammen. Dette begynte når de var 8 år og de bare viste hverandre tissen sin. I etterkant har min sønn ikke ønsket å gjøre det noe mer,men pga tvangstanker har han ikke klart å si nei til kompisen sin. Jeg er dermed usikker på hvordan vi skal gå fram med dette. Hvem bør vi snakke med? En instanse,foreldrene til kompisen?
Min sønn er tydelig preget av dette og ønsker ikke at det fortsetter,har dere noen råd/veiledning her? De er begge 10 år og noe utforskning er normalt, men når han ikke klarer å si han ikke vil men lar han gjøre det…vi blir også usikre iforhold til diagnosene hans og om dette er noe som har pga skam eller andre følelser utviklett seg til å bli noe mer i hodet hans enn det i virkeligheten egentlig er? Han kan tenke på noe så mye at det blir virkeligheten for han,og om dette var noe som feks skjedde en gang når han var 8,og hver gang han er alene med denne kompisen tenker på det og skammer seg så,vil det fort utvikle seg i hodet hans til å bli noe som kanskje egentlig ikke har skjedd?.. Hjelp, hva gjør vi???
Besvart: 23.02.2026, kl. 16:27
dinutvei.no
Hei, og takk for at du tar kontakt.
Det er forståelig at du blir urolig når sønnen din forteller det han gjør. Det er bra og viktig at du tar det på alvor – uavhengig av alder eller diagnoser.
Generelt sett kan barn med ulike utviklingsmessige utfordringer noen ganger ha vansker med å tolke sosiale situasjoner eller sette ord på opplevelser. Samtidig kan barn være helt tydelige når de beskriver noe de ikke er komfortable med. Derfor er det klokt av deg å stoppe opp og søke råd.
Dette har du kanskje allerede gjort, men snakk eventuelt med sønnen din når situasjonen er rolig, han føler seg trygg og uten å stille ledende spørsmål. La han fortelle med egne ord det han ønsker å si. Bekreft at alle har rett til å sette egne grenser, og at kroppen tilhører en selv. Forsøk også å sørge for at sønnen deres ikke settes i situasjoner hvor han føler seg utrygg, inntil dere har mer klarhet.
Vi vil råde til å snakke med en fagperson for å få råd og veiledning om hva som bør gjøres videre. Det kan være fastlegen, som kan henvise til BUP eller en annen faginstans som kjenner barnet fra før, en helsestasjon for barn og unge, eller lokal barneverntjeneste. Det er mulig å ta kontakt med barnevernet anonymt å spørre om råd. Du/dere kan som voksne og bekymret, også kontakte Alarmtelefonen på 116 111 for å drøfte situasjonen og få råd.
Ønsker dere alt godt.
vennlig hilsen oss i dinutvei.no
Fant du det du lette etter?
Takk for din tilbakemelding!
Vi leser alle tilbakemeldinger, men kan dessverre ikke svare på dem.