Dinutvei.no Logo Nasjonal veiviser
ved vold og overgrep

Voldsalarm og vakthold

Voldsalarm og vakthold er beskyttelsestiltak dersom du blir utsatt for trusler, vold og overgrep

Voldsalarm og vakthold er to av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette hvis du blir utsatt for trusler, vold og overgrep.

Voldsalarm

Tilbudet er landsdekkende og gratis. Når alarmen utløses får du direkte kontakt med politiet. Mobil voldsalarm er midlertidig og for å løse akutte problemer, men er ikke ment å være permanent. Alarmen tildeles derfor for tre måneder av gangen.

Du trenger ikke anmelde det straffbare forholdet for å få voldsalarm.

Hvem kan få voldsalarm?

Voldsalarm kan tilbys :

  • Volds- eller trusselutsatte som trues av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer eller andre.
  • Volds- eller trusselutsatte som trues fordi de har anmeldt ektefelle/samboer eller andre.
  • Volds- og trusselutsatte når ektefelle/samboer eller andre har permisjon fra eller har endt soning.
  • Eldre som trues av sine barn, barnebarn eller andre.

Voldsalarm tildeles av politiet

Graden og alvorligheten av trusler avgjør hvor lenge du får beholde alarmen. Du trenger ikke anmelde det straffbare forholdet for å få voldsalarm, men du eller noen andre må på dine vegne søke om det. Alarmen tildeles etter en vurdering av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner.

For mer informasjon, kan du ta kontakt med ditt lokal politi på 02800

Les om såkalt omvendt voldsalarm

Vakthold

Vakthold omfatter alt fra at politiet patruljerer ved for eksempel boligen, arbeidsplassen eller skolen din, til at du får fast politivakt og at politiet følger deg til og fra dit du skal.

Vakthold er særlig aktuelt i forbindelse med at du vitner eller er fornærmet i en rettsak for å forhindre at du møter den tiltalte eller tiltaltes miljø. Politiet har mulighet for å tilby 24 timers vakthold bare i noen få og ekstreme tilfeller.

 

Teksten er skrevet av redaksjonen i dinutvei.

Kilder

Justisdepartementet, rundskriv G – 66/97
Politidirektoratet, rundskriv 2002/005